Vernissage i Nydalen: “Drag Stories”

For Rønning startet det med en skoleoppgave da hun var fotostudent. Hun måtte lage en fotobok, og begynte å utforske dragmiljøet i Oslo. På sitt første dragshow fikk hun se draggruppen Princess Delicous. Hun beskriver det det første møtet som befriende. 

– Alt dette rundt kjønn, tradisjonelle kjønnsroller og det binære kan ofte føles så strengt. Derfor er det så deilig å oppleve mennesker som bare er så fri, som sier “fuck it” og bare gjør som de vil. Det tror jeg har lært mye av. 

Hun fortsatte deretter å følge dragmiljøet etter at skoleoppgaven var levert inn.  

– Plutselig hadde det gått ti år, og jeg satt og lurte på hva jeg skulle gjøre med alle disse bildene jeg hadde tatt. Også ble jeg jeg invitert av Galleri V/ til å sette opp en utstilling. Den består av 33 verker, det meste er foto locations og show, forteller hun. 

Et ønske om å bidra 

Rønning forteller videre at hun har vært opptatt av å ikke ta så mye plass selv, men heller trekke frem menneskene i miljøet. 

– Jeg gjør det jo egentlig for dem. Kameraet har vært min inngang til miljøet, men min drivkraft er ikke at jeg skal stille ut. Men heller hvordan jeg kan bidra i gruppa. Og det er med foto, slike at disse menneskene får eksponering. Det er grunnen til at jeg har fulgt miljøet så lenge, sier hun. 

Ansgar Valbø er innehaver av Galleri V/ i Nydalen. Han forteller at det viktigste har vært å sette opp en utstilling som vekker interesse og holder høy faglig og kunstnerisk kvalitet, fremfor å ha en utstilling om et spesifikt tema. 

– Her snakker vi om et langsiktig prosjekt med utrolig allsidighet og dybde, og det har vært et vell av materiale å velge fra. 

Hvorfor tror du en slik utstilling er viktig? 

Han mener Rønnings utstilling kan bidra til økt aksept og inkludering av minoritetsmiljøer. 

– Dette er jo noe som er ganske fremmed fra min egen hverdag, og for veldig mange andre som er innom dette galleriet, så utstillingen er viktig for å vise bredden, slik at vi kan utvide horisonten. 

Økt anerkjennelse 

Remi Johansen Hovda er en av personene Rønning har dokumentert gjennom årene, som artisten Nabi Yeon Geisha i draggruppa Princessilicious. Han mener drag har gått fra å bli sett på noe som useriøst, til å bli mer anerkjent som en legitim kunstform de siste 15 årene. 

– Drag ble sett som bare menn som kledde seg ut som kvinner. Det var noe man forbandt med fyll og byen. Det var lavstatus, sier han. 

Nå snakker man mer om å uttrykke et feminint eller maskulint kjønnsuttrykk, og at det ikke er noen regler, forklarer han. I tillegg eksperimenter artistene med stadig over et bredere spekter av kjønnsuttrykk og identitet. 

– De stereotypiske kjønnsrollene er ikke så viktige lenger, nå er det å utforske uttrykk som er kult, sier Johansen Hovda.  

Samfunnet må reflekteres i kunsten. 

Johansen Hovda er til daglig universitetslektor på Oslomet, hvor han blant annet er fagansvarlig for faget “Kunsten å dragge”, et videreutdanningsemne på 15 studiepoeng. Han beskriver det som et praktisk utøvende fag Hvor man får en mangfoldskompetanse i drag, som studentene senere kan bruke i egne felt. 

Hvorfor er det viktig at kveldens utstilling, og også ditt eget fag på Oslomet, trekkes frem og gis plass i samfunnet? 

– Fordi vi som samfunn med mennesker er mye mer flerfasettert, vi er ikke bare mann og kvinne lenger, vi har kanskje aldri vært det, sier han. 

– Så det å ha utstillinger og fag som tangerer med det skeive, reflekterer også menneskene i samfunnet. Da viser man at det finnes steder som tar det skeive mangfoldet på alvor. Det er viktig å at man reflekterer også samfunnet i kunsten, avslutter han.