Viser frem skeiv historie

For å markere skeivt kulturår og opplyse Oslos innbyggere, har det blitt satt opp en utstilling om skeiv historie på Rådhusplassen. Utstillingen består av fem montre, som viser frem viktige årstall og hendelser, personlige fortellinger, fotografier og spesifikke historier fra Oslo.

Maya Økland har bakgrunn som billedkunstner og fotograf, og er kurator for den nye utstillingen. Hun håper at den vil bidra til økt forståelse hos de som kommer for å se. 

– Jeg håper de får en forståelse av at ting ikke har skjedd av seg selv, at rettigheter ikke kommer rekende inn på en fjøl. Vi må fortsette og kjempe og passe på de hele tiden.  

Fra homoforbud til skyting i sentrum 

I år er det 50 år siden sex mellom menn ble avkriminalisert. Kommunens enhet for integrering og mangfold ønsket derfor å lage en utstilling som skulle fremme Oslos skeive historie og skeive forbilder gjennom tidene. Økland har samarbeidet med blant annet Oslo Extra Large (OXLO), kommunens satsning på at byen skal være for alle, og Haltenbanken designbyrå. 

I utstillingen kan man følge skeiv historie fra 1910, da loven kom som straffet “utuktig omgjengelse mellom menn”, frem til skytingen ved London pub i sommer.

– I utgangspunktet viser vi frem en tidslinje, forklarer Økland.  

Montrene som kombinerer bilder og informativ tekst, står støtt på Rådhusplassen. Her er det mange som går forbi, både turister og andre besøkende, og travle innbyggere. 

– Det er mellom 500 og 1000 tegn på hver tekst, og jeg tenkte at det var lite, men nå når jeg ser det så er det jo ganske mye tekst. Så jeg håper at bildene lokker folk til å komme og se og at de da får lest historiene. 

Et utdrag av historien 

Med fem montre er det naturlig nok begrenset med plass. Økland bemerker at det var vanskelig å velge hva som skulle være med i utstillingen og ikke.

– Jeg føler på en sånn ærefrykt, og så er det ting som hadde trengt ti til av disse montrene, som for eksempel drag. Samtidig er det viktig å tenke at all historie egentlig er et utvalg som er gjort av en person, og at det ikke finnes noen objektiv historie.

Videre forteller Økland at utstillingen har en QR-kode, hvor man kan gå inn og bidra til Skeivt arkiv, et dokumentasjonssenter som samler på skeiv historie.

– Skeivt arkiv er avhengige av at folk faktisk donerer materiale. Og hvis man er misfornøyd med noe som ikke finnes i utstillingen, så kan man si ifra.

Homobevegelsen som vokser   

Noe som går igjennom på montrene er den grønne veksten, som står i midten av de forskjellige årstallene med tekst under. Bak designet ligger assosiasjoner til et eventyr.

– Min opprinnelige ide var at jeg tenkte på Jack og bønnestengelen, det eventyret hvor han sover og så vokser stengelen opp i himmelen. Tanken er da at det er homobevegelsen som vokser opp. Designet er også mer abstrakt, noe som åpner for at folk kan tenke selv.

I arbeidet med utstillingen har ikke Økland bare tenkt på design og symbolikk, hun har og satt seg godt inn i den skeive historien. Da hun leste om homofile i Norge under andre verdenskrig lot hun seg overraske. 

– Det viste seg at det var mange menn som hadde relasjoner med tyske menn, uten at det fikk de samme konsekvensene som for kvinnene, som ble kalt tyskertøser. Kanskje fordi homofili skjedde så under radaren, så hadde de masse sex, og det overrasket meg. 

Klippet regnbuesnoren 

Lørdag ettermiddag ble utstillingen åpnet og feiret med taler, dans, musikk og dikt. Byråd Rina Mariann Hansen fikk æren av å klippe den regnbuefargede snoren. 

– Retten til å elske den man vil, og til å uttrykke seg som man vil, er ikke en selvfølge. Med denne utstillingen fortsetter synliggjøringen av det skeive Oslo, og det er jeg veldig glad for, sier Hansen. 

For mange ble skytingen ved London pub i sommer en dyster påminnelse om at kampen ikke er over. I ukene før hendelsen snakket Hansen om hvor langt vi har kommet, men etter skytingen fikk hun et annet perspektiv. 

– Jeg tror utstillingen kan minne oss på at det er mange kamper som gjenstår. Også i Oslo er det mange som må leve i skjul, som blir utsatt for hatkriminalitet, og miljøer som ikke har den samme friheten som andre. 

Et travelt byrom 

Hansen understreker at markeringen betyr mye, og at det er viktig at den skjer i et byrom der mange går forbi. 

– Ikke alle er interesserte i å oppsøke den skeive historien for å lære mer om den. Derfor er det fint at markeringen foregår her, hvor vi vet det er mange som stopper opp for å se. 

Utstillingen står på Rådhusplassen til 31. oktober, og på en av montrene kan man finne informasjon om kommunens andre intitiativer i skeivt kulturår.