Vond, men nødvendig dokumentarfilm

Isolerte i ukesvis, uten nok klær på vinteren, med bare en bøtte til å gjøre deres fornødende, utsatt for fysisk vold av politi og institusjonen var bare noen av de mange overgrepene jentene var utsatt for. På bakgrunn av intervjuer av fire tidligere elever på Bjerketun og historisk dokumentasjon, rekonstruerte filmregissør Morten Conradi en av de vondeste delene av norsk historie.

-Jeg prøver å lage film fra de som sitter nederst på bordet, de som ikke har en stemme, sier Morten Conradi.

Fra tiårs alderen og oppover kunne en jente bli innsatt på Bjerketun, av forskjellige grunner. En av de vanligste grunnene var ideer om seksualiteten til jentene eller umoralske holdinger. Isolasjonen kunne derfor bli brukt som en måte å holde jentene borte fra gaten, nesten for enhver pris.

Fra historie til film

Gori Gunvald, den første psykologen som jobbet på Bjerketun og Bastøy i årene 1952 til 1962, varslet sosialdepartementet om forholdene på Bjerketun ganske raskt etter hun begynte i sin stilling. Hun skrev hver dag i dagboken sin og registrerte fra dag nummer en, at på Bjerketun handlet det ikke om å hjelpe innsatte jenter, men å straffe.

– Jeg tror at departemente ble stilt ovenfor et valg når Gunvald på en måte satt ting på spissen. Jeg tror nok nemlig at de viste at hun hadde rett. Men det ville føre til en del konsekvenser som var vanskelige for dem, sier filmregissør Conradi.

Gori Gunvald kom dermed ikke noe videre med sin klage hos sosialdepartementet. I 1960 valgte hun derfor å gå ut til pressen gjennom en rekke saker i Dagbladet. Dette skapte stor debatt og saken gikk videre til Stortinget og domstolen. Tiltross for granskingen konkludere Riksadvokaten at saken skulle henlegges på grunn av bevisets stilling. Utrolig nok ble ingen av jentene innkalt som vitner. De ble ikke regnet som troverdige. Ingen av de ansatte ble dømt, men året etter ble skolen nedlagt og alle de ansatte sagt opp. 

I filmen kommer det frem hvordan saken ble vridd til å handle om Gori Gunvalds troverdighet. Saken ble hennes livsoppgave, en sak hun aldri slapp.

Videre debatt

Conradis ønske med filmen er å skape videre debatt og føre noen tråder frem til vår tid. Etter filmvisningen startet en samtale om filmen med temaet: Blir barn og ungdom på institusjon i dag tatt på alvor, og blir de hørt? Hva er varslerens rolle i helse-og sosialsektoren i dag? 

En av de som deltok i samtalen på scenen var Rita Nilsen. Hun mener varslingsrollen er like vanskelig i dag som det var for Gori Gunvald på 60-tallet.

-  Jeg som har vært på lag med de hjelpetrengende og prøvd å videreformidle deres behov eller sagt ifra om hvilke krenkelser de er utsatt for. Jeg vil jo få problemer med en ledelse. 

Filmen “Opprøret på Bjerketun” vises på Vega kino i Oslo fram til 22. oktober i år.