Svenskene slipper eksamensstresset

Norge og Sverige har ganske like skolesystem, men én ting er overraskende ulikt. Dette kommer fram av en rapport i regi av Utdanningsdirektoratet høsten 2022. Journalen snakker med forsker Elisabeth Hovdhaugen som har vært prosjektleder.   

– Det som skiller de er sluttvurderingen. I Sverige settes alle karakterer av lærer, i Norge har vi også ekstern eksamen, sier Hovdhaugen.

Nasjonale prøver

I Sverige har de riktignok nasjonale prøver, tidligere kalt sentrale prøver. Nasjonale prøver i Sverige er ikke det samme som i Norge, og kan nok sammenlignes mer med tentamen.

–  Det er prøver laget av staten, som alle elever fullfører. Lærerne tar hensyn til disse resultatene når de setter karakter. Men de blir ikke en egen karakter på vitnemålet, fortsetter hun.

Karakterinflasjon

Sverige har hatt utfordringer med høy karakterinflasjon. Det betyr at flere elever får høyere karakterer. Vurderingssystemet er kriteriebasert, som vil si at alle elever teknisk sett kan få den høyeste karakteren. 

– Utfordringen i det lange løp er at dersom for mange får like og gode karakterer, vil det bli vanskelig å bruke det som opptakskrav til høyere utdanning. Da blir alle ”like”. 

Hovdhaugen forklarer at én løsning er å gjøre som USA, og legge til andre tester, motivasjonsbrev og søknader i vurderingen. Det vil koste mer, og i så fall må staten betale. Det vil nok ikke skje her. I Norge har heller ikke karakterinflasjon vært et særlig omtalt tema.

Historisk 

Både Norge og Sverige hadde tidligere eksamen i hvert enkelt fag. Da var standpunktkarakter bare for egen del, mens eksamenskarakterene ble stående. 

–  I 1969 gikk Sverige bort fra dette. Norge gjorde også endringer, men vi har fremdeles ca. 5 eksamenskarakterer på vitnemålet, sier forskeren.

Elevperspektiv

Venus Risa-Dick (16) går i andre klasse på Foss videregående skole i Oslo. Hun forteller at hun ikke var klar over at Sverige ikke har eksamen, men at hun tror vi har noe å lære.

– Eksamen skaper mye press. I Norge begynner vi jo tidlig, og introduseres for eksamen allerede på ungdomsskolen. Det hadde vært bra om man kunne teste elever uten å utsette de for det stresset, sier Risa-Dick. 

Hun er likevel i tvil på om hun vil at systemet skal endre seg. 

– Det kommer jo ann på hvor godt det funker. Hvis det er bedre for elevene og gir gode resultater er det bra.

Vil vi se forandringer?

Også Hovdhaugen ser norske elevers perspektiv på eksamen. 

–  Det er fordeler og ulemper med både det norske og det svenske systemet. I Norge er det mye stress rundt eksamen. Kanskje særlig det at man blir trukket opp. I Finland har de et system der man kan velge hvilke fag man vil ta eksamen i. Da har man mulighet til å velge det man er god i.  

Vil vi se noen forandringer i det norske eksamenssystemet fremover?

–  Det er satt et utvalg som skal se på kvalitetsvurdering i skolen, og et annet utvalg som ser på opptak til høyere utdanning. Funnene i vår forskning vil gi nye innspill, men om det blir noen endringer vet jeg ikke noe om.