– En guttedrøm

Medaljen tok Norge i det som var det første offisielle mesterskapet for rullestolhåndballens “six-a-side” (se faktaboks om mesterskapet). 

– Noe av det villeste jeg har vært med på, sier kaptein Steinar Vedå etter å ha kommet tilbake til Norge.

Vedå spiller klubbhåndball i Årstad IL i Bergen til vanlig. Som for resten av laget, var dette hans første mesterskap.

– Jeg hadde et lite håp om semifinale før mesterskapet, sier kapteinen.

I forkant av mesterskapet snakket Journalen med hovedtrener Susanne Utgård og spiller Camilla Smestad Wærhaug. Les saken her.

Et jevnt gruppespill

Og semifinale ble det etter at Norge gikk seirende ut av gruppen sin i innledende spill. De gjorde det likevel spennende for seg selv. 

Etter seier mot Pakistan og Spania og tap mot Kroatia var situasjonen brutal før møtet med Ungarn i siste gruppespillkamp. Med seier vant de gruppa og gikk direkte til semifinale. Med tap havnet de på fjerdeplass og var utslått.

– Det var krevende og vi opplevde ekstra stress inn mot den kampen, sier hovedtrener Susanne Utgård. 

Men Norge taklet presset. De gikk tidlig opp i en komfortabel ledelse og holdt den inn til en 7-2-seier.

Utgård forteller at hun så en bedring i prestasjonene fra laget gjennom gruppespillet.

– Man kunne tydelig se at samspillet bare ble bedre og bedre både i forsvar og angrep. Men det er ikke så rart siden rekkene ikke hadde så mye trening sammen i forkant. 

Til bronsefinale

I seminfinalen ventet Nederland. 

– Vi møtte et ekstremt rutinert lag. De har månedlige landslagssamlinger og spiller i tillegg på samme klubblag. Vi tapte for en bedre motstander, uttaler hovedtrener Utgård.

Kampen endte med 11-5-tap og Norge var med det klar for bronsefinale mot India.

– Spillerne så at det var en mulighet for seier mot India. Men de måtte prestere på sitt aller beste om det skulle være en mulighet, sier Utgård.

– Vi hadde utrolig lyst på den bronsemedaljen. Vi så at et hårete mål når kanskje kunne være mulig, sier landslagets kaptein Vedå.

Kampen startet fryktelig for Norge sin del. Med 12 minutter igjen på klokken lå Norge under 10-3 og alt håp så ut til å være ute. Men da endret kampen fullstendig karakter.

– Vi scorer noen raske mål og så tar India en timeout. Der legger vi om forsvarsspillet og formidler til spillerne at det er en reell mulighet fremdeles. Jeg lot meg imponere av at spillerne ikke så kampen som tapt på det tidspunktet. 

En bronsefinale av de sjeldne

Norge fortsatte å spise innpå forspranget. Med 50 sekunder igjen satte Luis Gran inn en redusering slik at Norge bare var ett mål bak. Norge redder påfølgende angrep og kaptein Steinar Vedå setter inn utligningen fem sekunder før slutt. En eventyrlig opphenting var med det et faktum.

– Jeg ble stresset med en gang. For jeg trodde det var ti sekunder igjen og at de hadde tid til å score. Når jeg da snur meg og ser det bare er to sekunder igjen er det bare en deilig følelse, smiler Vedå. 

Men kampen var ikke vunnet enda. Mesterskapets regler var slik at det ikke skulle spilles noen ekstraomganger og kampen gikk rett til straffekast. 

Utgård så ikke bare lyst på det.

– Vi hadde ikke blitt enige om hvem som skulle ta straffer, vi har aldri trent på straffer og hadde ikke god uttelling på straffer i de tidligere kampene. 

Etter fem skudd fra hvert lag sto det fremdeles likt, og straffekastene måtte ut i sudden death. Vedå satte Norges straffe og keeper Kent Brendmo reddet Indias forsøk. Med det rappet Norge bronsemedaljen rett foran nesen på det asiatiske laget.

– Det klikker i hodet ditt når du vinner på en slik måte. Man vet ikke helt hva man skal gjøre. Det har vært en guttedrøm. Jeg gikk rundt og smilte resten av døgnet, sier Vedå når han ser tilbake på det store øyeblikket.

Hovedtrener Utgård holder heller ikke igjen på superlativene.

– Samtlige oppnådde en euforisk lykkerus. Det var gråting, klemming, hyling og jublel om hverandre. 

– Bare starten

Etter bronsen var sikret skulle landslaget egentlig ut på bankett. Men en forsinket buss gjorde at det ikke ble noe av dette. 

– Bussen var to timer forsinket. Men vi hadde det superhyggelig og feiret med pizza på hotellet. Mange spillere var våken hele natten, forteller Utgård. 

Kaptein Steinar Vedå blir varm når han ser tilbake på mesterskapet.

– Det har vært en fantastisk opplevelse å få være med. Jeg setter nesten mer pris på moralen og stemningen vi har fått i laget enn bronsemedaljen. Alle bidro til enhver tid uansett spilletid. Det er en veldig fin gruppe.

– Jeg tror dette kan være veldig lovende for fremtiden til landslaget og regner med at dette er bare starten, avslutter Vedå.