Kate Moss har vært et av ansiktene for den kontroversielle 90-tallstrenden "heroin chic", som har funnet sin vei tilbake i media. FOTO: Stan Wiechers (CC BY-SA 2.0) Flickr

Er kroppen din trendy?

Klær går stadig inn og ut av moten, men flere ting peker også på at ulike kroppsidealer gjør det samme. Dette kan ha alvorlige konsekvenser for unges selvtillit og kroppsbilde.
Fredag, 25 november, 2022 - 18:30

Med 90-tallet og tidlig 2000-tallet (også kalt Y2K) i vinden, er det ikke overraskende at enkelte kan føle på kroppspress, i og med at moten er nokså avdekkende med korte topper og stramme, lave bukser. Likevel er det nok ikke klærne som er problemet, men at usunne kroppsidealer kan se ut til å følge moten. Trender som “heroin chic” smyger seg inn i media og kjendiser som er moteforbilder for mange går drastisk ned i vekt. Dette vekker reaksjoner hos flere. 

Hva er heroin chic?

En motetrend som vokste frem på 90-tallet.

Idealet var et androgynt utseende, med svært tynn kropssfasong og en slags glamorisering av heroinbruk.

Kate Moss var et av de mest kjente ansiktene på dette idealet.

I dag er det flere som idealiserer hennes utseende på 90-tallet på sosiale medier.

En av dagens største modeller, Bella Hadid, blir trekket frem som vårt tids Kate Moss.

— En tullete trend

En av dem som reagerer sterkt på dette er blogger, Martine Halvorsen. Mye av hennes innhold handler om det å elske kroppen man har. Tidligere i november delte hun et innlegg med sine 103 000 følgere. Innleget var et skjermbilde fra artikkelen “Bye-bye booty: Heroin chic is back”, publisert av New York Post

— Det er skremmende at Kim Kardashian kan gjøre en operasjon, en livsstilsendring eller en stilendring og forandre kroppsbildet til verden. Det er skremmende. En kropp er ikke mote, konstaterer Halvorsen.


​​Martine Halvorsen oppfordrer leserne: — Vis finger’n til sånne artikler og fortsett med livet ditt. FOTO: Privat

Hun forteller også hvorfor innlegget var viktig for henne å dele.

—  Først og fremst så var det en umiddelbar reaksjon på en ny og tullete trend, og artikkel. Målet mitt var at alle som fikk slengt dette i fleisen skulle minnes om at de ikke trenger å endre eller forandre seg, sier hun.

Selv er Halvorsen ganske så komfortabel med egen kropp, og peker på at det er umulig å endre seg i takt med trendene. 

— Jeg er ganske chill og komfortabel i meg selv og den kroppen jeg har, men til tross for det kan jeg føle at jeg burde sett annerledes ut eller forandret kroppen min. Men tenk hvor slitsomt det er å skulle endre kroppen sin hver gang noe nytt blir trendy? Nei, vi får være som vi er og stå i det, oppfordrer hun.


— Verdien din ligger ikke i midjemålene dine eller størrelse på armene dine. Du er flott som få og ekte er ikke perfekt, og perfekt er ikke ekte. FOTO: Privat

Har tro på mangfold 

Ida Elise Einarsdottir, som er moteansvarlig i KK stiller seg også negativ til denne trenden.

— Det er skremmende at heroin chic tilsynelatende er tilbake. Kropp skal ikke være trend. Ferdig snakka. Det ville vært et steg tilbake fra mangfoldsbølgen som har skylt over motebransjen de siste par årene, sier hun.


Moteeksperten Ida Elise Einarsdottir har tro på mangfold og mener mote er for alle: — Det må motebransjen ta inn over seg og gå i bresjen for. FOTO: Astrid Waller

Likevel er hun positiv og tror at mangfoldet i motebransjen står sterkere enn slike trender. 

— Mangfold er kommet for å bli i moteverdenen. Det er jeg helt sikker på. Joda, det er fortsatt en lang vei frem, men motebransjen har allerede tatt et stort steg fra å ha vært nærmest hermetisk lukket til å bli demokratisert. Som en del av det står mangfold og inkludering sterkt. Når det er sagt har jeg full forståelse for at folk føler på kroppspress, spesielt med denne type motebilde med kort-korte skjørt og magetopper, påpeker Einarsdottir. 

Hun understreker også at for å motvirke slike skadelige trender må både motepressen og -bransjen ta ansvar. 

Negative ringvirkninger

Rooy Rodrigues Ramirez fra organisasjonen SPISFO mener trender i sosiale medier påvirker unge i stor grad. Han forklarer blant annet at mange som sliter med kroppsbilde eller spiseforstyrrelser har et urealistisk syn på hva som er sunt og ikke for deres kropp. Mange av disse urealistiske idealene kan ofte spores tilbake til trendene i sosiale medier, ikke nødvendigvis selve moten og klærne. 

— Jeg tror ikke mote er problemet, men trender som kommer og går er utfordrende og passer ikke alle kropper. Når noen allerede sliter med å ha en egen stil, blir man nok dratt med i trender som kan skape masse utfordringer, opplyser Ramirez. 

Lederen i Press, Isaac Elstad Røssnes, er heller ikke begeistret over presset det kan skape hos unge. 

— Det er sånn at man viser den delen av kroppen som er viktigst nå om dagen, og hvis man ikke passer inn i disse klærne så passer man ikke inn i skjønnhetsidealet heller. Særlig barn og unge som føler at de må passe inn og ikke får det til på samme måte som andre, faller utenfor, understreker han. 

Kan forvente en endring

Einarsdottir opplyser likevel om at endring av motetrender er i vente. 

— 90- og tidlig 2000-tallet har stått sterkt i motebildet lenge allerede, så jeg blir ikke overrasket om vi snart ser et skifte her. Motens viktigste oppgave er jo å speile samtiden. Det blir kanskje særlig synlig etter en periode med ustabilitet slik det har vært nå med pandemien og krig på europeisk jord. Kanskje er det duket for det ekspertene spådde at skulle komme i kjølvannet av pandemien, nemlig et slags «de glade 20-årene» 2.0 som ble satt på hold da krigen i Ukraina brøt ut, informerer hun.

I tillegg nevner hun at mote er sirkulær av natur, der gamle trender stadig vekk bringes frem i dagens lys. En forskjell er at denne motekarusellen går fortere og fortere. Y2K stilen kom tilbake relativt fort i og med at vi ikke befinner oss så langt unna tidlig 2000-tallet tidsmessig. Med trender som byttes ut raskere enn før er det naturlig å tenke seg at noe nytt kan være på vei.