­Dyre priser: ­– Vi snakker for lite om det

Tidligere internasjonale studenter Jake Powrie og Najam Raja har begge bodd i Norge siden 2019, og dermed vært i landet gjennom pandemi og inflasjon. Nå deler de sine opplevelser med norske levekostnader og personlig økonomi.

Ble arbeidsledig   

– Da den andre bølgen med koronavirus inntraff, ble jeg sett på som overflødig. De hadde ikke behov for meg lenger, sier Jake Powrie som opprinnelig er fra England.

Powrie har tatt en master i Theory and Practice of Human Rights ved Universitetet i Oslo, og bodd i Norge siden 2019.

For tiden er Powrie arbeidsledig, men han var tidligere ansatt som pengeinnsamler for en ikke-statlig organisasjon.

Det meste av pengene Powrie bruker kommer derfor fra oppsparte midler. I tillegg har kostnadene økt i løpet av tiden hans i Norge.

– Før jeg kom hit var det lett å børste det vekk, men det er noe jeg tenkte mye over da jeg først var i landet.

Han forklarer videre at han ikke har mottatt noen finansiell støtte fra verken norske eller britiske myndigheter.

– De som studerte i utlandet kvalifiserte heller ikke til noen form for covid-relatert støtte i Storbritannia.

­­Tar sparsommelige valg

Å sette opp budsjett kan være nyttig, om ikke nødvendig, i vanskeligere økonomiske tider. Powrie forteller at han pleier å budsjettere rundt matprisene samt husleien. Den økte inflasjonen har også satt sine spor.

­– Økt inflasjon påvirker de utgiftene jeg møter, og i tillegg har jeg lagt merke til krympflasjonen av enkelte produkter.

– Hvordan har du tilpasset deg de norske levekostnadene?

– Jeg har sluttet å drikke alkohol og kaffe, jeg unngår å spise kjøtt, og kjøper sjelden klær. Og så lar jeg være å kjøpe takeaway.

– First Price er en god venn, legger han til.

Powrie sier han er bekymret for egen økonomi i den grad den begrenser mulighetene hans.  Likevel er han mer bekymret for nye studenter som kommer til Norge.

– Jeg tenker særlig på de som risikerer å måtte betale skolepenger for å studere her.

Selv om inflasjon og økte levekostnader er et hett tema om dagen, mener Powrie dette er noe vi nordmenn ikke snakker nok om.  

– Opplevelser rundt det ble ignorert under pandemien, og fortsetter å bli ignorert under Ukraina-krigen. Jeg er faktisk overrasket over hvor lite folk snakker om hvor dyrt alt har blitt.

En tung pandemi

For Najam Raja fra Pakistan, var pandemien en stor økonomisk påkjenning. Han hadde to deltidsjobber, en han var permittert fra, og en der han jobbet 10 til 20 prosent.  

– Den første pandemien var det veldig hardt å leve her. Jeg hadde ikke så mye penger. Noen venner støttet meg og gav meg penger, og så fikk jeg mat fra blant annet Røde Kors.

Raja har bodd i Norge siden 2019, og tatt et årsstudium i bærekraftig økonomi ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Nå jobber han fulltid som økonomikonsulent, og er ikke like bekymret for økonomien sin. 

Selv sier han at det står bra til. Men Raja ser seg likevel nødt til å planlegge, som følger av de økte levekostnadene det siste året.

– Jeg må sette opp budsjett. Til bilen min må jeg ha kanskje tre eller fire tusen, til bensin, olje og reparasjon. Og husleien koster nesten 10 000 i måneden. Så jeg må ha en oversikt over utgiftene mine.

Kan ikke spare i Norge 

– Påvirker den økte inflasjonen deg i hverdagen?

– Den påvirker meg selvfølgelig. Jeg merker en stor forskjell på prisen på matvarer. Bare i oktober har jeg kjøpt matvarer for 6000 kroner.

Raja legger til at han bor alene, og at denne summen ikke inkluderer alkohol, ettersom han ikke drikker. 

Videre understreker Raja at forskjellene i levekostnader er store mellom Norge og Pakistan. Før han kom til Norge var han klar over at det er et dyrt land å bo i. På spørsmålet om han setter av noe til sparing ler Raja.

– Kan vi spare i Norge? Nei vi kan ikke spare noe, vi kan bare ha et godt liv.