Full uenighet om hva journalister skal ha tilgang på

I kjølvannet av frifinnelsen av Viggo Torgersen i Baneheia-saken, og tiltalen i Birgitte Tengs-saken, har norsk presse tatt flere runder med seg selv. Det har blitt tatt til ordet for at pressen har vært for ukritisk til påtalemyndigheten og domstolen. 

Samtidig spør Norsk Journalistlag om disse sakene kunne fått en annen vending «dersom journalister, som i Sverige, hadde hatt tilgang til sakens dokumenter når tiltale er tatt ut?»

Dette er forslaget

Tilbake i februar 2021 kom utredningen «Dokumentoffentlighet i straffesaker» av jusprofessor Ragna Aarli på oppdrag fra Justisdepartementet. Den 266 sider lange utredningen inneholder blant annet et forslag om at innsynsretten for journalister utvides betydelig. 

Utvidelsen går for det første ut på at pressen som hovedregel skal ha rett til innsyn i beslutninger om bruk av tvangsmidler, oppnevninger, berammelsesbrev, påtalemyndighetens bevisoppgave, samt i de dokumentbevis som har vært fremlagt i retten. Videre foreslås det at det åpnes for merinnsyn, og at vurderingstemaet for domstolen blant annet skal være om innsyn «kan bidra til kontroll med metoder og midler i straffeforfølgningen som vanskelig lar seg kontrollere på annen måte».

Mange meninger 

22. mars 2022 ble utredningen sendt på høring. Tilsvarsfristen var 22. august. Det kom inn totalt 36 høringssvar.  

Tidligere i høst kunne man lese, i blant annet rett24, om den massive motstanden forslaget møter fra blant annet fra Høyesterett, Advokatforeningen, påtalemyndigheten og Datatilsynet.

Fra de som er negative til forslaget er det særlig hensynet til personvernet som trekkes frem som et forhold som taler mot utvidet innsynsrett. 

På den andre siden står medieorganisasjonene som NRK, VG, Norsk Presseforbund, Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening, som ønsker merinnsyn velkommen.  

–Hadde store forventninger 

Krimkommentator i VG Øystein Milli sier at en av fordelene med en utvidet innsynsrett er at man som journalist vil kunne bli mer presis.

–I retten er det meste muntlig, og det går fort. Det er lettere å sitte med dokumenter i ettertid, og lese i fred og ro.

Videre peker han på at man med dagens regler ikke har mulighet til å forberede seg:

– Man er en passiv tilskuer. Når vi kommer i retten, så er veldig mye overraskelser for oss. I Sverige går man inn og vet hva folk har sagt. Da kan man være mer kritisk og gjøre en bedre jobb.

For det tredje viser Milli til at det kan være forhold som fremgår av politidokumentene, men som journalisten aldri får vite om, fordi temaet ikke belyses i retten. Sånn sett vet man ikke om man har det fulle bildet. 

–Hvordan har responsen til forslaget om merinnsyn vært blant journalister?

–Vi har forventninger, men vi ser jo at det beklageligvis er stor motstand. Vi mener at det er synd, fordi vi mener offentlighet er bra, og at de sakene som har kommet nå viser det.

Enig i at lovverket må oppdateres

I dag er regelen etter politiregisterforskriften § 27–2 at innsyn i straffesaker som er avsluttet hos politiet bare gis dersom vedkommende har «saklig grunn for lån eller gjennomsyn av dokumentene».

Norsk Journalistlag er en av de som tar til ordet for at dagens regelverk er uklart, fragmentert og uoversiktlig. De skriver i høringssvaret at dette «innebærer en fare for ulik rettssikkerhet og ulikheter i informasjonstilgangen fra politi- og påtalemyndighet til publikum og mediene».

Journalen har tatt kontakt med Riksadvokaten, som er påtalemyndighetens øverste instans, for en uttalelse. Riksadvokaten skriver til Journalen på e-post at de viser til Riksadvokatens høringssvar om dette temaet, der man finner deres synspunkter. 

I høringssvaret fremgår det at også Riksadvokaten mener at dagens regelverk om innsyn i straffesaksdokumenter «i stor grad [åpner] for skjønnsmessige vurderinger og potensielt dermed for en ikke-enhetlig utøvelse av tjenestemannsskjønnet». Riksadvokaten er videre enig i at «dagens regelverk er fragmentert og vanskelig tilgjengelig». 

Personvernet – en absolutt skranke for utvidet innsyn?

Selv om Riksadvokaten i høringssvaret er enig i at dokumentinnsyn er viktig for rettsikkerheten, så mener de at andre tungtveiende hensyn må iakttas. Riksadvokaten skriver avslutningsvis at: «Vår fremste innvending er at hensynet til personvern, herunder det grunnleggende kravet om at straffeprosessen skal være hensynsfull overfor parter, vitner og andre involverte, og de mulige virkningene og konsekvenser for strafferettspleien på sikt av økt dokumentoffentlighet, ikke er undergitt noen tilstrekkelig grundig drøftelse.»

Milli er på sin side klar på at med en utvidet innsynsrett kommer et større ansvar for journalistene:

–Det stiller jo krav til oss, og det må vi ta på alvor. Både hvordan man oppbevarer dokumentene, og hvordan man behandler dem.

Krimkommentatorens utgangspunkt er likevel at man bør få tilgang til sakens dokumenter.

–Hva gjelder personvernet så er jo vitneavhørene i retten i prinsippet tilgjengelig for alle. Da tenker jeg: «Hvorfor kan vi ikke få underlagsdokumentene?», det synes Milli er rart. 

–Når man ser på hva som er problemene, man må også se på hva som er mulighetene. Det er rart å vise til ett problem, og så avslå forslaget helt, sier han.