Håp og akrylmaling på Chateau Neuf

Såpass populært var verkstedet at en håndfull forsentkommere ble bortvist i døren - plassene deres hadde gått til oppmøtte fra ventelisten. Mandag var andre gang verkstedet ble avholdt, og ifølge arrangør, student og prosjektmedarbeider i SiO, Josef Hisanawi (22) har responsen vært god:

— Det har vært bra. Vi har stort sett fått gode tilbakemeldinger og de er veldig takknemlige. Du ser det nå; folk smiler og snakker sammen.

— Er det en spesiell grunn til at dere velger akkurat malekurs med tiltakspengene?

— Vi tenker at det å lage kunst og det å male er å uttrykke følelser, som vi synes er positivt. Temaet i kveld er ‘’håp’’ og målet for kvelden er at deltagerne skal spørre sidemannen: ‘’hva betyr håp for deg?’’, bli kjent med hverandre og uttrykke seg kunstnerisk sammen, sa han.

Ikke like sosialt for alle
Den internasjonale studenten Nastya Seergeva (27) fra Russland deltok på verkstedet for andre gang. Hun hadde litt erfaring med å male fra før av, og syntes det var et fint alternativ å komme på Chateau Neuf istedenfor å male hjemme.

— Jeg liker å male, og jeg vil ikke ha gris i leiligheten min. Dessuten har jeg en katt som bare hadde tatt penslene mine, sa hun.

Hun var derimot ikke overbevist om at malekveld var den beste settingen for å bli kjent med nye mennesker i.

— Jeg var her forrige gang og snakket ikke med så mange. Jeg vil ikke forstyrre noen når de maler. Maling føles ikke ut som kommunikasjon for meg.

Nastya malte etter et referansebilde hun hadde på telefonen sin av et par som leide hender i et snødekket landskap. På spørsmål om hvordan det representerte håp for henne, svarte hun:

— Jeg ville bare ha noe som viste vinter og noe som var fint. Jeg klarer ikke mer nyheter og hat.

En annen internasjonal student som hadde tatt turen var Julio Gonzalez(23) fra Mexico City. Han hadde også et referansebilde – et bilde av seg selv som spiste hamburger. Han forklarte at hamburgeren var påspandert av en venninne, etter at hun hadde gitt han en inspirerende pep-talk for noen år tilbake. En pep-talk som hadde gitt han pågangsmot i en TV-sendt kunnskapskonkurranse for skoleelever i Mexico, som han og laget endte opp med å vinne. Julio deltok på maleverkstedet for første gang, og stortrivdes:

— Jeg liker det veldig godt så langt, sa han.

Han var generelt fornøyd med de sosiale arrangementene til SiO.

— Jeg har møtt folk fra masse forskjellige land. Det er veldig givende, fortsatte han.
 

Ulike tolkninger av tema
På runden rundt bordene var det tydelig at temaet ‘’håp’’ ble tolket forskjellig av samtlige. Noen av A4-lerretene var fullstendig dynket i svart, andre hadde benyttet seg av hele fargepalletten. En av deltagerende med fargesprakende uttrykksform var Hassan Reza(25) som til vanlig studerer IT. Han hadde tatt med det påbegynte lerretet sitt fra forrige malekveld.

— Jeg er på PC-en hele dagen og trenger å koble av. Jeg liker å være kreativ. Du kan gjøre hva du vil (med maling), det er ikke noen regler egentlig, sa han.

Han forklarte at han i forrige måned hadde vært på tur til Lofoten og pekte på det øverste hjørnet av lerretet sitt.

— Det skulle være nordlyset, maleriet er ‘’inspo’’ fra turen, forklarte han.

Han hadde derimot kommet litt for sent til mandagens akrylbonanza og hadde dermed ikke fått med seg temaet for kvelden. Etter en oppdatering fra journalisten, uttalte han — Farger er håp.

Utvekslingsstudentene Fabienne(21) fra Nederland, og Jimin(21) fra Sør-Korea hadde også malt hvert sine vinterlandskap. Om det passet til temaet var de usikre på, men Fabienne mente det fantes noe håpefullt i ethvert maleri.

— Jeg tror det er noe meningsfullt, håpefullt og fint i alle malerier, sa hun.

Kameraten på siden var enig i dette.

— Jeg håper på å se snø, la Jimin til. — Skikkelig vakre julevibber, avsluttet hun.