Hva gjør katolikker på allesjelersdag?

Den 2. november hvert år markeres allesjelersdag i den katolske kirke. Dette er en sentral minnedag for de døde, og den oppfattes av katolikker som viktigere enn allehelgensdag. Ifølge ssb er det over 160 000 katolikker i Norge. 

Et viktig skille

I den norske kirke minnes man de døde på allehelgensdag. I den katolske kirke er det et viktig skille mellom disse to dagene. 

– På allehelgensdag minnes man helgener. Og særlig helgener som ikke har sin egen dag ellers i året, sier den katolske presten Oddvar Moi.

Han forklarer at helgener ifølge katolsk tro er hellige mennesker som har levd, men som nå er i himmelen. Eksempler på noen norske helgener er St. Olav eller St.Hallvard. Mange helgener har sin egen dag i løpet av året. 

– Allesjelersdag minnes man og ber for de vanlige døde. 

På spørsmål om allesjelersdag har noen tilknytning til Halloween svarer Moi:

– Dagen har ikke noe med Halloween å gjøre. Det er noe som har kommet fra USA. 

Kapellan Andreas Rupprecht i St. Hallvard kirke i Oslo sier at Halloween har noen vage røtter i “All hallows Eve”, som var en markering i den katolske kirken. Han legger likevel vekt på at det ikke ligner Halloween slik det feires i dag.

– De har blandet inn veldig mye annet, sier Rupprecht.

Markeringen

På selve dagen deltar mange katolikker på messe i kirken. I St.Olav domkirke i Oslo har de fire messer allesjelersdag, en av de på polsk. Rupprecht forteller at når allesjelersdag faller på en hverdag er det færre som får til å komme. 

– Noen har lang vei til kirken, og noen har ikke så mange familiegraver i Norge. 

Bak i kirken ligger en bok der man skriver inn navnet på døde familiemedlemmer eller venner. Kanskje også navnet på noen man kjenner som ikke har så mye familie. 

Tidligere var praksisen å lese opp alle navnene under messen. Moi forklarer hvorfor det ikke lenger gjøres under messen i St. Olav domkirke i dag. 

– Fra rundt 2000-2010 når jeg jobbet som prest, leste vi opp alle navnene. Da var det færre katolikker i Norge. Nå blir det alt for mange navn å lese opp, hvert fall hos oss.

Navnene blir bedt for under messen. I den katolske kirken tenker man at disse bønnene hjelper de døde til å komme raskere til himmelen. Og raskere ut av skjærsilden, eller renselsen.  

Etter messen er det vanlig å besøke gravene til de man kjenner. 

En overtatt praksis

På spørsmål om presten synes ikke-religiøse nordmenn bør vite noe om allesjelersdag, svarer han følgende:

– Vi har ikke noe spesielt fokus på at folk skal lære om akkurat dette, men ønsker at de skal lære å kjenne katolisismen i sin helhet. 

Rupprecht legger til at det kan være fint å vite noe om.

– Selv ikke-religiøse har et forhold til sine avdøde familiemedlemmer og venner, sier kapellanen.

Og det er én katolsk praksis vi har overtatt. På 1960-tallet var det ikke vanlig å tenne lys på gravene. Dette kom gradvis. Da kong Olav døde i 1991 ble det tent mange lys, men det var fortsatt sett som en primært katolsk skikk av noen.

– Å tenne lys på gravene i dag er en allmenn og vanlig praksis i Norge. Selv om mange nok ikke er klar over hvor skikken kommer fra, sier Moi.