Ikke lov å le

13. oktober i år ble Bernt Hulsker dømt til 18 dager betinget fengsel, og 15 000 kroner i bot, for å ha sagt «jævla neger» til en vekter på et utested i Oslo, og spurt ham «hvordan kan du be en hvit mann om å gå ut?».

Det fremgår av dommen fra Oslo tingrett at Hulsker skal ha vært i et «spøkefullt» lune den kvelden han begikk den straffbare handlingen. Rett før de hatefulle ytringene ble fremsatt hadde han gått fram og tilbake i lokalet mens han gjorde nazi-hilsen og ropte på tysk, i et forsøk på å være morsom. 

Kort tid etter dommen mot Hulsker ble komiker Atle Antonsen anmeldt for å ha overtrådt samme bestemmelse. Antonsen skal ha sagt «du er for mørkhudet til å være her» til fornærmede Samaya Jirde. I avhør kalte han uttalelsen for «en dårlig spøk». 

«Rommelig margin for smakløse ytringer»

Saken mot Antonsen ble imidlertid henlagt av Statsadvokaten på bakgrunn av tvil om bevisets stilling, noe Aftenposten fikk innsyn i. At Antonsen rent faktisk hadde sagt det ovennevnte til Ali, mente Statsadvokaten det ikke var tvil om. Saken ble derimot henlagt fordi ytringen ikke var «kvalifisert krenkende i den sammenhengen den [var] fremsatt», noe som medførte at det forelå rimelig tvil om hvorvidt vilkårene for straff var oppfylt. Henleggelsen har blitt debattert i media.  

Hvorfor ble saken henlagt? Ved vurderingen av om en ytring er straffbar etter straffeloven § 185 sees det hen til rettspraksis. Høyesterett har flere ganger gjentatt at det skal være en «rommelig margin for smakløse ytringer». Dette betyr at selv om det er konsensus om at en ytring er moralsk forkastelig, så er den ikke nødvendigvis straffbar. 

–Ikke et særskilt problem i humor-Norge  

Så hvorfor skjer det at det som starter med spøk, ender på politiets bord, og hva kan man eventuelt gjøre for å forhindre at det kommer så langt? 

Vemund Vik, daglig leder på Latter i Oslo, skriver på e-post til Journalen om hvordan de balanserer humor og respekt, i lys av de siste hendelsene:

«Vi har selvsagt nulltoleranse for uakseptabel oppførsel på Latter. Latter skal være et godt og trygt sted å være både for publikum, komikere og ansatte. Og det opplever vi at det er. […] Vi har ikke endret disse retningslinjene i lys av det som har skjedd, men det er klart at denne saken er en viktig påminnelse for oss alle om hvor galt det kan gå hvis det er ingen som følger med, og sier stopp. Men jeg er ikke helt med på premisset om at dette med grenseløs atferd og rasistiske utsagn er et særskilt problem i Humor-Norge. Jeg opplever at komikere generelt er gode på sosiale koder og ekstra fintfølende på hva man skal si.» 

Positiv sosial kontroll

Hatem Ben Mansour er pressekontakt og daglig leder i antirasistisk senter. Han sier at det viktigste man kan gjøre for å forhindre rasistiske utsagn er at folk flest sier fra. 
–Også der det ikke er ulovlig. Det er ganske mye man kan si som er krenkende, som ikke er straffbart. Si at «dette godtar jeg ikke». Det vi kaller positiv sosial kontroll. 

Mansour mener at rettspraksisen på dette området ikke er helt konsekvent, men at terskelen for hva som er straffbare ytringer har endret seg mye de siste årene. 

–I en dom fra Oslo tingrett fra i år eller i fjor ble n-ordet regnet som krenkende nok til å være straffbar, uten at man sa «jævlig». Vi har kommet ganske langt, og det er en konstant utvikling av praksisen. 

–Hvordan oppleves det for fornærmede når slike saker blir henlagt?

–Det er en ekstra belastning når saken blir henlagt. Mange sier da at «da var det ikke rasisme». 

Han peker på at en ytring kan være rasistisk, selv om den ikke faller innenfor én jurists oppfatning av hva som er en straffbar hatefull ytring. 

–Det er jo uheldig at veldig mye legges på denne paragrafen. Folk leser en overskrift [i avisen om henleggelse, red.anm.], og tenker at da var det ikke rasistisk. Det blir en helt annen forståelse – rasisme er jo ikke et juridisk begrep. Det begrepet finnes i rasismekonvensjonen til FN. Der har de en mye videre tolkning enn bare hatefulle ytringer, avslutter Mansour.