Fredsprisinvitasjon vekker reaksjoner

Etter det ble kjent at Irans ambassadør i Sverige er uønsket på den svenske Nobelprisutdelingen, reagerer flere på at den norske nobelkomité fastholder på invitasjonen av den iranske ambassadøren i Norge.

GJØR IKKE SOM SVENSKENE: NORGES NOBELKOMITÉ HAR IKKE TILBAKETRUKKET IRANS AMBASSADØRS INVITASJON TIL UTDELING AV NOBEL FREDSPRIS.

Den svenske Nobelstiftelsen begrunner utestengelsen med den urolige situasjonen i Iran, ifølge deres pressemelding.

Norsk-Iranske Michelle Majedi (33) er en av de som reagerer.

– Det er provoserende (at den norske Nobelkomité ikke har tilbaketrukket Irans invitasjon, red.anm.). Kulturbransjen har tatt ansvar ved å utestenge russiske utøvere og musikere. Dette er uavhengige individer uten politisk tilknytning til staten, men her er det snakk om en ambassadør, sier hun.

Hun forteller videre at Norge bør gå frem som et eksempel og gjøre det som gjøres kan for å ta avstand fra det Iranske regimet.

I EKSIL: Allerede som 9-åring fikk Michelle Majedi erfaring med Irans moralpoliti i hjemlandet. Familien hennes kom til Norge som politiske flyktninger. (Foto: Privat)

Dødelige protester

Etter at 22 år gamle Masha Aminis døde få dager etter å ha blitt arrestert av Irans moralpoliti for feil bruk av hijab, har Irans innbyggere trukket til gatene i omfattende protester. Mange med livet som innsats.

– Det det som skjer i Iran er personlig for de fleste av oss eksiliranere, men at urett mot menneskeheten angår oss alle. Spesielt nobel-komiteen og de verdiene det skal representere, sier Majedi.

Hun fortsetter med at hun er bevisst på at det kan være diplomatiske begrunnelser til at invitasjonen ikke tilbaketrekkes, men fastslår at menneskeliv og menneskeverd bør komme først.

– Hele kroppen min skriker etter å hjelpe dem, avslutter hun. 

Lite virkningsfullt

– Det er viktig å huske på at Nobels Fredspris ikke er politisk, og derfor ikke bør brukes som sanksjonsmiddel, meddeler masterstudent i statsvitenskap ved UiO, Christiane Fløttre (26).

IKKE POLITISK: Nobelprisen skal ikke speile en stormaktspolitikk, ifølge Christiane Fløttre (23). Fra tidligere har hun en bachelor i fred og konfliktstudier fra ONH. (Foto: Privat)

– Dersom seremonien skal gjenspeile Nobels holdninger om dipomati og fredsbevarende arbeid, vil det være motstridende å ekskludere noen. Det vil alltid være bedre å ha kontakt med de man ønsker å påvirke, fortsetter hun.

Hun forteller at Iran tidligere har blitt underlagt en rekke sanksjoner, og at en utestengning fra fredsprisutdelingsseremonien ikke nødvendigvis ville vært et effektivt virkemiddel.

– Det kan ha negative konsekvenser å ikke invitere dem, da Nobelkomitéen har lang tradisjon for å invitere alle. I verste fall kan det ødelegge muligheten for fremtidige diplomatiske samtaler.  

Fløttre understreker at det alltid vil være bedre å ha kontakt med de man ønsker å påvirke, men at hun har forståelse for at invitasjonen skaper reaksjoner.

Lang tradisjon

Nobelkomitéen skriver i sin pressemelding fra 1. november 2022 at de har en 70-år lang tradisjon for å invitere alle utenlandske ambassadører i Oslo til utdelingen av Nobels fredspris. Dette innebærer også representanter for land med autoritære styresett:

Den Norske Nobelkomite har en 70-år lang tradisjon for å invitere alle utenlandske ambassadører i Oslo til utdelingen av Nobels fredspris den 10. desember. Komiteen vil at myndighetene i alle land med offisiell representasjon i Norge skal ha mulighet til å delta i feiringen av fredsprisen og gjøre seg kjent med prisvinnernes viktige budskap. Dette gjelder ikke minst land med autoritære styresett som fører krig mot andre land eller mot egen befolkning, og som våre prisvinnere står opp imot.