Kan genforskning forbedre behandling av psykiske lidelser?

– Vi håper at dette får oss ett steg nærmere bedre definisjoner på psykiske lidelser, sier stipendiat og lege Guy Hindley på Norsk senter for forskning på mentale lidelser (NORMENT) ved UiO.

Han har vært med på forskningen som nå har avdekket mange tusen genvarianter som kan gjøre et menneske mer utsatt for å utvikle en psykisk lidelse. Forskningsprosjektet deres har fokusert på fire mentale lidelser: depresjon, ADHD, bipolar lidelse, og schizofreni. De har funnet ut at det er mange genvarianter som gjelder for flere enn èn lidelse. Det er altså store overlappinger mellom de psykologiske lidelsene sett på i et biologisk lys. 

Forandre hvordan psykiske lidelser defineres

– Vi vet fra tidligere studier at en del av psykiske lidelser kan bli forklart av gener, sier Hindley

Det var en kollega av han som utviklet metoden for å finne ut hvor mange genvarianter som deles på tvers av flere psykiske lidelser uten å egentlig vite hvilke gener det er snakk om. Metoden viste at det var en stor del av genvariantene som gjelder for mange lidelser. 

–Vi kan derfor forutse at det er svært få genvarianter som er spesifikke for èn enkelt lidelse og at det er flere tusen genvarianter som påvirker risikoen for de forskjellige lidelsene. 

Hva tror du disse funnene kan bety for psykiatrien i framtiden?

– Vi tror dette kan forandre hvordan de psykiske lidelsene defineres. Vi håper på at vi om 10 til 20 år, etter at vi har funnet hvilke genvarianter det er snakk om, kan definere lidelsene bedre.

Hindley forklarer at det å få bedre definisjoner på de psykiske lidelsene kunne forbedret behandlingen av dem. Han mener at vi i dag har gode medisiner og bra terapi, men at det likevel er mange som ikke får den behandlingen de trenger.

Han undrer seg også om at det blir mulig å hente mer informasjon før start av behandling,  og at det kanskje til og med kan utvikles nye behandlinger basert på de biologiske definisjonene. Her påpeker han at det ikke er noe av dette som er sikkert enda. 

Feilmedisinert i 20 år

Gunn Helen Kristiansen er blant de som har brukt mange år av livet sitt på å finne den riktige behandlingen. Hun ble diagnostisert med bipolar lidelse etter en tøff periode i livet sitt med emosjonelt stress. 

– Jeg ble medisinert mot psykose, medisiner som er utviklet for schizofreni. Det tålte jeg ikke, og symptomene eskalerte i stedet for å dempe seg, sier Kristiansen.

Hun forteller videre at de fortsatte med samme medisinering i en periode på omtrent 20 år, og at hun etter hvert gikk inn i en vedvarende forvirringstilstand. Nå har hun byttet medisinering og opplever at hverdagen er lettere både for seg selv og familien.

Selv om Kristiansen har slitt med feilmedisinering i en lang periode i livet sitt, er hun skeptisk overfor genforskning i forbindelse med psykiske lidelser.

– Jeg ser ikke på psykiske lidelser som en sykdom, og tror heller ikke det er arvelig. Det må være en ytre belastning inn i bildet for at det skal utløses. Hvis noe er arvelig, er det i så fall evnen til å reagere på en spesiell måte, sier hun. 

Ifølge Kristiansen rammer psykiske lidelser personer med en sårbar personlighet som blir utsatt for belastninger og traumer. Siden hun mener de psykiske reaksjonene handler om personlighet, tror hun ikke genforskning har evnen til å forbedre behandling i psykiatrien. 

Genetisk risiko er også assosiert med kreativitet

Hindley forteller at de mekanismene som ligger bak de psykiske lidelsene er veldig kompliserte. Genvarianter som gjør mennesker mer utsatt for psykiske lidelser, er også knyttet til andre funksjoner av hjernen.

– Et annet funn i studien vår, er at det ikke bare er psykiske lidelser genvariantene er assosiert med, men også kognitiv funksjon og personlighet, sier Hindley

Han forteller også om et annet funn i en annen studie som viste at genetisk risiko for bipolar lidelse og schizofreni også er assosiert med kreativitet. Altså, hvis noen har en risiko for psykiske lidelser basert på genvariantene sine, kan akkurat de trekkene som gjør de utsatt også være positive. 

Derfor mener han at man skal være forsiktige med å eventuelt utvikle medisiner eller metoder for å forhindre at en psykisk lidelse oppstår. Han ønsker heller at funnene de har gjort skal være med på å utvikle bedre oppfølging og tidligere behandling dersom noe oppstår for personer som befinner seg i en risikogruppe for utvikling av psykiske lidelser.

– Jo fortere man får behandling, jo bedre resultater av behandlingen, sier han.