Svekket klimaengasjement blant unge

Onsdag kunne vi lese i NRK om en ny undersøkelse gjennomført av Kantar, som viste at 38 prosent av befolkningen nå ser på klima som én av de tre største utfordringene for landet. Dette er nedgang på 8 prosentpoeng fra i fjor. Blant de under 30 er engasjementet høyere enn for ti år siden, men lavere enn for ett år siden. 

Ifølge Eva Fosby Livgard, som er ansvarlig for Kantars klimabarometer, er årsaken at andre saker med mer kortsiktige konsekvenser har kommet opp på dagsordenen.

– Årsaken er bekymring for krig og pandemi. Flere er urolige for forsvarssituasjonen i Norge og situasjonen i helsetjenesten, sier hun til NRK. 

Overrasket

Klimaforsker Dag O. Hessen sier han har forståelse for at vi bryr oss om det som er nærmest i tid og rom. Samtidig sier han at vi er nødt til å ha et langsiktig perspektiv. 

– Vi kan ikke alltid la de kortsiktige interessene overstyre, sier han. 

Han forteller at han ble overrasket over funnene i Kantars undersøkelse

– Jeg har tenkt at ungdommen er de som nå skulle lære opp de voksne til å bli klimabevisste. På den bakgrunnen og det at det vil være ungdommene som skal overta etterhvert, så er det litt deprimerende at såpass få ser klimaendringene som den viktigste saken og at det også har vært en nedgang, sier han.

– I tillegg har det kommet stadig sterkere nyheter om klima i det siste, temperaturrekordene slås hele tiden og ekstremvær har herjet både Europa og resten av verden. Det er så mange ting som gjorde at jeg tenkte at nå skulle oppmerksomheten rundt klimaendringer øke, fortsetter han

Kan ikke relatere

Barnehagelærerstudent på Oslomet Julie Johnsen (21) sier hun ikke kan relatere til at klimasaken har blitt mindre viktig. 

– Jeg er veldig opptatt av klima og har vært det lenge. Selv under koronapandemien var jeg bevisst. 

Samtidig har hun forståelse for at nye store saker kan ta noe av oppmerksomheten bort fra saken.

– Når det skjer nye store ting, så er det kanskje naturlig at man fokuserer på det. Samtidig er vi i starten av november og været er mye mildenre enn vanlig, jeg håper det er noe folk legger merke til, sier hun. 

Medstudenten Maryam Hagie (24) er enig: 

– Jeg er ikke sjokkert. Vi er så priviligerte her i Norge og vi får ikke de samme konsekvene som andre, for eksempel høye temperaturer. Vi merker mer til ting som er nærmere oss, sier hun.

Hun påpeker også at media har en rolle i å påvirke hvilke saker man fokuserer på.

– Selv om jeg tror folk gjør sitt beste, er man sliten av alt som skjer. Oppmerksomheten går mer på det som er mye i mediene. Der er det negativt på negativt og man blir lei. Men det er trist, sier hun. 

Kan bli trøblete 

Dag O. Hessen er tydelig på at han ville plassert klimaendringene som den viktigste saken, skulle han svart på Kantars undersøkelse. 

– Hvis vi skal se på hva som virkelig står på spill for denne planeten og for folk, så er jo klimaendringer den suverent største helseutfordringen. Det vil også ha med ulikhet å gjøre, fordi det rammer de fattigste sterkest. Det er mange grunner til å sette klimaendringer på topp, det er det som er den største eksistensielle trusselen vi står ovenfor, sier han

Han er opptatt av at vi må gjøre de unge bevisst på alvoret i klimaendringene, men at dette må gjøres på en måte som ikke gjør at de mister troen på fremtiden. 

– Vi må hamre inn alvoret i det, men på en måte som gjør at de unge ikke mister livsmotet. Det ønsker vi ikke, og det er det ikke noen grunn til heller. Verden går ikke under, menneskeheten dør ikke ut, men det kan bli ekstremt trøblete for de som skal leve her om femti og hundre år, sier han

Til de unge som nå har nedrangert klimasaken vil han si til hver enkelt:

– Det har faktisk en betydning hva du gjør. Se dette som en fin anledning til å bidra til en bra verden i fremtiden og ikke noe som du skal føle deg tynget av.