Dataspill får unge til å bruke penger

Mandag 21. november publiserte ForbruksforsKningsinstituttet SIFO en forkskingsartikkel om hvordan dataspill får oss til å bruke penger. Flere og flere spill blir gratis å laste ned, mens fokuset er på å kjøpe seg fordeler inne i spillet. Dette kan utnytte de unge forbrukerne og være manipulativt. I det verdenskjente spillet Fortnite er det eksempelvis lagt opp til at du skal kjøpe såkalte “Battle pass” som gir deg muligheten til å vinne ulike belønninger gjennom en sesong.

Flere faktorer 

Det er flere faktorer som påvirker pengebruken i dataspill. Det kommer ofte ulike kampanjer hvor man kan kjøpe “special edition”, skjult reklame, tid er penger og det blir vanskeligere for unge å skille mellom ekte penger og spillpenger. I artikkelen forteller SIFO-forsker Kamilla Knutsen Steinnes hvordan de ulike faktorene fungerer.

– Spillene er en kommersiell arena, en gigantisk markedsplass der barn og unge selv må navigere. Felles for spillene er at du kan kjøpe ting i spillet, og du må håndtere mange ulike spillvalutaer, forteller hun.

– I noen spill finnes veldig mange forskjellige valutaer. Det visker ut skillet mellom ekte penger og spillpenger og kan skjule at du bruker ekte penger.

Steinnes holder nå på med en doktorgrad i forbruk i dataspill og jober med å kartlegge markedsplassen i spill.

Viktig tema

Gustav Østby Pedersen, 21 år er student ved OsloMet og har selv brukt penger på dataspill. Det er noe flere av kompisene hans også har gjort.

– Det har jo gått en del penger til FIFA points, som er en form for penger i spillet som gir deg mulighet til å kjøpe ulike pakker. Når du spiller med kompisene kan det fort skje at vi kjøper et par pakker for gøy. Du har ingen garanti for at du får noe bra i pakkene, men det er jo det som gjør det spennende. Det er flere Youtubere som har vokst seg store på å legge ut videoer av seg selv hvor de åpner masse pakker, der man kan se hvordan de reagerer på hva de får.

Pedersen viser til Belgia, som nylig har forbudt kjøpen av FIFA points. Dette er fordi det går under kategorien “loot boxes”, som vil si at det er tilfeldig hva du får. Dette er noe som kan minne om gambling, og kan gi barn og unge et usunt forhold til penger og spill. Loot boxes er også noe Steinnes nevner for SIFO, og sier at det er en pågående debatt i Forbrukerrådet.

Ikke alle som kjenner seg igjen

Christian Lizama Austbø, 22 år er student og jobber som PT. Han har aldri hatt noe spesilt forhold til dataspill, men kan forstå problemstillingen. Austbø håper dessuten på at unge heller vil bruke fritiden sin på fysisk aktivitet, og det er nok skjermtid i hverdagen fra før.

– Elever får jo egne PCer allerede på barneskolen nå, og de fleste har smarttelefon i tillegg. Da er det spesielt viktig at de har en form for fysisk aktivitet på fritiden, både for kropp og sinn, men også slik at de får en pause fra skjermen.