Samtaler med familiens fortid

I slektsforskning finnes det muligheter til svar på mange spennende spørsmål en kan ha om familien sin. Hvordan ble familien dannet eller hvem var de som dannet familien? Hvor kom de fra? Hva gjorde de og hvorfor i den tiden de levde? Hva gikk de igjennom og hvorfor?

Å forstå mer om sin egen familie

For Sigbjørn Elvebakken, leder av Slekt og data Oslo Akershus er det ofte en årsak til at familien ble som den ble.

— Jeg føler at familien og slekta mi blir supplert ved at jeg finner mer og mer sammenhenger på ting og hvorfor ting har blitt som de har blitt ovenfor den familien jeg har vokst opp i, understreker Sigbjørn Elvebakken.

I det daglige tenker ikke vi på nyere eller eldre hendelser som har påvirket historien til vår familie. Hendelser som vi kanskje kan finne i samtaler med våre foreldre, besteforeldre. I tillegg kan vi noen ganger bli nødt til å spørre institusjonenes arkiver, aviser, protokoller, for å finne svar på spørsmål som bare fortiden kan svare på.

— Man har jo eldre generasjoner enn seg selv og da er det viktig å ta utgangspunkt i det de forteller, sier Sigbjørn Elvebakken.

I samtale med Sigbjørn Elvebakken og Sissel Marit Bue, forteller de at selvom en ikke kan vite alt,finnes det ganske mange kilder som forteller om enkeltpersoners liv. Aviser, fotografier og bøker kan hjelpe en til å ha en bedre forståelse om hva folk var aktive i, hva de var opptatt av, kanskje hvilke verdier de hadde personlig.

— Jeg viste at det var ting som var blitt holdt skjult for meg i slekta. Blant annet så fant jeg ut gjennom slektsforskning at faren min hadde vært gift før, sier Sissel Marit Bue medlem av Slekt og data.b

Hvordan starte?

Sigbjørn forteller at en trenger å vite navn, viktige datoer, kanskje steder eller adresser. Det gir en veldig god innfallsvinkel til å gå inn i kildene som finnes på nettet.

—Start med å snakke med mamma og pappa, snakk med besteforeldrene. Få dem til å fortelle sin livshistorie. Legg mobilen på bordet og la dem snakke fritt, forteller Sigbjørn Elvebakken.

Kanskje en kjent person i familien kan hjelpe med å bygge opp biografier over de menneskene vi er i slekt med og på denne måten kan en få en bedre forståelse både i det mikro og det makro om hvordan mennesker i slekt med oss ble til seg selv.

—Jeg syntes det er veldig viktig at vi oppfordrer yngre mennesker i dag til å begynne med slektsforskning tidlig nok for å få en dialog med de eldre i familien, sier Sissel Marit.

Sissel Marit forteller videre at personer som er interessert i slektsforskning kan oppsøke dem på slektskafé som de har en gang i måneden, eller på Slekt og data veiledning på Byarkivet og Riksarkivet.

—Bruk nettsiden vår, der står det informasjon om hvordan du går i gang. Hvilke arrangementer og tilbud vi har, inviterer Sissel Marit Bue.

Slekt og data er tilgjengelig for å drive med veiledning og hjelp. De kan fortelle om hvilke kilder som finnes, hvilken muligheter som finnes i Norge, men også i andre steder i verden.

—Jeg tror at ved å drive med slektsforskning så lærer man også noe om seg selv, og hvilke verdier man har fått fra de som var før oss, understreker Sigbjørn Elvebakken.

Seminar på Byarkivet

En gang I året organiserer Slekt og data i samarbeid med Oslo Byarkiv et seminar hvor de forteller publikum hva som finnes i arkivet og hvordan det kan være nyttig for en slektsforsker. Slekt og Data gir informasjon om hva som finnes på nettet og hvordan en får tilgang til det. 

— Og på den måten supplerer vi hverandre fordi det Byarkivet har finner du ikke på google, det finner du på bare i Byarkivet, argumenterer Sigbjørn.