Hvorfor lykkes ikke grundere med minoritetsbakgrunn?

I 2020 kom det ferske tall fra SSB som tydet på en vekst blant grundere med minoritetsbakgrunn. Til E24, forteller direktør Øystein E. Søreide i Abelia at det var blitt enkelt å etablere nye bedrifter i Norge og at den gjeldende oppgaven er å få de nye bedriftene til å vokse og overleve. 

Muzammil Saeed har vært prosjekt leder og markedsansvarlig i Startup Migrants som jobber direkte med nye grundere med innvandrerbakgrunn. Han forteller Journalen at nye grundere kunne hatt det bedre om de ble satset mer på. 

Mangel på satsning ovenfra

– Alt begynner ovenfra, det er få midler og tildelinger som gjør det enklere for dem å starte opp. Reglene burde ikke vært så harde som de er i Norge, sier Saeed. 

I dag er det er det lettere å være arbeidstaker enn å være en arbeidsgiver mener Saeed. Ifølge han er det et større støtteaparat i nabolandet Sverige. Der finner man blant annet de største selskapene i verden som Ikea og Spotify som gjør at det mer miljøvennlig for nye grundere. 

– Politikken spiller også en stor rolle her, Dr.Dropin har også nylig blitt kritisert da Norge ikke ønsker å privatisere nærmere på private legetjenester. Det er noe med det mindsetet at man skal jobbe seg oppover med alle de godene man har med velferdstaten, forteller han til Journalen.

– Det er vanskelig for minoriteter å realisere drømmene sine

På Holmlia kulturkafé møtte Journalen Sofian Berkani som har åpnet en kafé med sin familie. Han var tidligere grunder av en bedrift som tilbød Halal pålegg. Etter noen år måtte han legge ned bedriften da det ikke var tilstrekkelig med egen kapital. 

Han mener at det er alt for lite mangfold i markedet og det blir stadig vanskeligere å realisere drømmen som grunder når man tar del av en minoritetsgruppe i Norge. 

– Min største utfordring var pengene. Jeg er muslim og ønsker ikke å ta opp lån med renter og i Norge er det nærmest umulig å samle egen kapital uten å ta opp lån fra banken. I utlandet derimot, som for eksempel Tyrkia har myndighetene insentiver for de som ønsker å danne ny bedrift. 

Han sier seg enig i at sverige har et mer tilpasset miljø for nye bedrifter. Særlig i kjøtt bransjen. 

– I Sverige er privat markedet mer tilbøyelig. Der må ikke ting nødvendigvis produseres i Sverige, de kan importeres mens her i Norge blir du straffet økonomisk for å importere. Det går ut på tariff, dersom jeg skulle importert nuggets fra Nederland så vil kost prisen dobbeles etter toll. Det er fordi myndighetene mener at vi har nok kylling i Norge dermed er det ikke behov for å importere. Men utfordringen er at vi ikke har nok penger til å kjøpe inn maskiner for å produsere nuggets. 

Da Berkani så at det ble vanskelig å vokse i Norge måtte han legge ned og heller drive en kafé med sin mor på Holmlia. Han forteller Journalen at det er fortsatt utfordrende da kafeen må drives med middler som man får fra myndighetene eller andre bedrifter og organisasjoner.

– Disse midlene er som regel bundet til krav og vi må rapportere tilbake, det begrenser vokse mulighetene. 

– Det er ikke nok rollemodeller med flerkulturell bakgrunn i Norge

Ifølge Muzammil Saeed er det i dag et stort fokus på mangfold men han mener at det er fortsatt der problemet ligger. 

– Folk blir ikke hørt, de vet ikke hvem de skal henvende seg til. 

For å være en entreprenør må man ha en god idé som løser et problem i Norge. Det er ikke alltid slik at løsningene som grundere foreslår er gode i Norge, mener Saeed. I følge han kan mange av disse løsningene passe best på markedet i utlandet. Slikt er vanskelig å vite når det ikke er nok rollemodeller som har gjort suksess i Norge. 

– Derfor er det lurt med flere forskoler som snakker om de store problemene en grunder kan møte på.