Mister ungdommen

Det er en sen januarkveld og jentene på Hasle-Lørens juniorlag gjør seg klare for håndballtrening. De har flyktet fra snødekte Økern og inn i Lørenhallen.

– Har du saks?

En av jentene roter litt i bagen sin før hun rekker venninnen en saks å klippe sportstapen med. De er en liten gruppe som har samlet seg på siden av banen. Den ene halvdelen av hallen brukes av noen yngre jenter som skyter på mål.

– Bra forsvar, jenter, roper Ashley Risha Alfred (16) ute på banen. Hun er trener for det yngre laget, og skal om få minutter avslutte treningen for å så trene med de andre på juniorlaget.

Færre ungdommer er med i en organisasjon, klubb eller et lag på fritiden enn før, viser Ungdata sin nasjonale undersøkelse for 2022. Dette gjelder særlig jenter. I Ungdata-undersøkelsen for 2010-2012 svarte 62 prosent ja på at de har vært med i noen organisasjoner, klubber eller lag etter fylte ti år. I 2022 hadde tallet gått ned til 50 prosent. Gjengen som nå varmer opp i Lørenhallen har kjent statistikken på kroppen.

Sammensatt lag

Rapporten til Ungdata viser også at færre og færre deltar i organisert idrett desto eldre de blir. Med årene har også juniorlaget til Hasle-Løren blitt færre ettersom spillerne blir eldre, og dermed slutter.

I utgangspunktet var laget to forskjellige årskull pluss et helt annet lag. Jenter født i 2003 gikk sammen sammen med 2005-laget etter at mange sluttet for å studere. Så slo de seg sammen med Linderud linje fem. Til tross for at gruppa har et alderspenn på fem år, virker det som at den nye sammensetningen funker bra.

– Det går greit så lenge alle er på omtrent likt nivå, men det blir litt vanskeligere når noen en mye flinkere enn de andre. Da kjenner man kanskje ikke helt det samholdet som vi har i gruppa, sier Alexandra Lauten Bjørnstad (19)

Felleskap og glede

Det er kaldt i Lørenhallen, men jentene nærmer seg ferdig varmet opp. En av dem løper bort til en høyttaler som står på siden av banen. Den spiller høy musikk, og jenta bytter til en kjent låt.

– Ja, la den spille! roper en fra banen.

– Nei, ikke den! svarer en annen.

Jentene løper til baggene sine. De finner frem håndballer som er surret inn i t-skjorter eller lagt i plastposer. Med en klissete lyd trekkes posen eller tøyet bort, og håndballen kommer til syne. Det pumpes baller, deles klister og byttes fra treningsbukse til -shorts.

Til Admiral P sin «Snakke litt» som spilles på høyttaleren, stiller jentene seg på to rekker og en går i mål. Med to gule figurer som skal forestille forsvarere finter spillerne seg forbi og skyter på mål. Baller fyker på alle sider av keeper, og alle sider av målet. Idet Admiralen synger sin siste strofe byttes det side og jentene skal skyte fra motsatt side av keeper. De virker rutinerte, og vet hva de skal og hvordan de skal gjøre det.

Når ballen går i nettet er det så og si alltid en medspiller som roser målet. Det oser av felleskap og lagånd. Man skulle tro at denne gjengen har spilt sammen i åresvis.

Ikke mange nok

Det er god stemning på trening, men de er ikke mange nok til å kunne øve skikkelig på å spille kamp.

– Med tanke på at vi er et lag som spiller syv på banen, så syntes jeg vi er litt få på trening. Da er det vanskelig å få til noe spill sammen, sier Alexandra.

På juniorlaget til Hasle-Løren er det nå fjorten spillere totalt, men ikke alle er like aktive på laget. Åtte stykker møtte på dagens trening, og da blir det vanskelig å få øvd inn det man skal gjøre på kamp.

Ungdata omtaler funnene i den nye rapporten som «bekymringsfulle utviklingstrekk knyttet til deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter.» Undersøkelsen viser at 62 prosent av både jenter og gutter i åttende klasse er med i en organisasjon, klubb eller et lag. I tredje klasse videregående derimot er 44 prosent av guttene og 32 prosent av jentene aktive.

Jentene på Hasle-Løren er glade for at de deltar i organisert idrett. Da de blir spurt om hva det beste med å være på laget er, tar en av jentene ordet.

– Samholdet, sier hun. Alle nikker bekreftende.

Satser heller på skole

Spillerne på juniorlaget finner fortsatt glede i håndballen, selv om de begynner å bli eldre. Mange har spilt i klubben siden de var små og tror det blir vanskelig å skulle slutte en dag. Flere av jentene dømmer eller er trenere på fritiden og bruker mye tid og energi på sporten. Samtidig kan de forstå at ikke alle føler det slik som dem.

– Med tanke på at man blir eldre er det veldig lett å gå lei av sporten når man har spilt såpass lenge. Men jeg har spilt for denne klubben siden andreklasse, og derfor har jeg lyst til å fortsette med det, for her finner jeg fortsatt håndballinteresse, sier Ashley.

Skole og utdanning krasjer også med fritidsinteressen for mange.

– Det er ikke så mange som kommer seg langt i idretten, så da vil man heller satse på skole, sier Alexandra.

– Man satser på revy og russetid, skyter Shams Kahdim (18) inn fra sidelinjen, til rungene latter fra resten av laget.

En annen grunn til at lagene splittes opp er fordi det rett og slett ikke er nok trenere. Når jentene blir eldre trenger de mer erfarne trenere for å utvikle seg bedre, men akkurat nå har ikke laget noen fast trener.

Alle skal få muligheten

Sportslig leder i klubben, Stian Skaar, tok over som trener for juniorlaget for kun en uke siden. Han mener det er kjempeviktig å beholde ungdom i sunn idrett.

– Vi ønsker å legge til rette for at de kan bli her så lenge som mulig, først og fremst for deres egen del, sier han

Hasle-Løren har fokus på at alle som vil skal få muligheten til å være med, og har blant annet et tilbud om økonomisk støtte hvis det skulle være vanskelig å betale medlemskontigenten. De tilbyr også ungdommene å bli dommere eller trenere.