– Jeg vet ikke hva som kan gjøres, men noe bør gjøres

– Jeg er ganske imponert over hva den får til å skrive. Men inntrykket mitt er også at den ikke er så pålitelig, sier Tore Martin Austheim (30).

Han er snart ferdig utdannet lærer, med hovedfag i engelsk.

Samtaleverktøyet ChatGPT har vært mye diskutert i det siste, spesielt i utdanningssektoren.

Den nye teknologien representerer både muligheter og utfordringer, og de som jobber i sektoren etterspør nå veiledning rundt hvordan de skal forholde seg til den. 

Gjør jobben vanskeligere

Herman Nyborg Heyning (26), Johannes Christensen (28) og Tore Martin Austheim (30) er lærerstudenter på Oslomet.

De mener ChatGPT kan gjøre jobben som lærer vanskeligere, fordi det foreløpig ikke finnes en sikker metode for å spore om en tekst er laget av kunstig intelligens.

– Da må vi alltid lage oppgaver hvor de må reflektere selv og vise egen refleksjon, som en kunstig intelligens ikke kan gjøre, sier Christensen. 

Samtidig ser de også positive muligheter med verktøyet. 

– Det kan være en god inngang til et tema, for å få noen ideer til hva du skal kan gjøre. Samtidig kan du miste din egen kreativitet og ditt eget språk, sier Heyning, som har norsk som hovedfag. 

– Det kan kanskje brukes som et verktøy for å lære om kildekritikk. Hvis man for eksempel klarer å gi den to oppgaver og vise at på den ene siden så kan den være veldig pålitelig, på den andre siden så kan den også ta feil. Men igjen, så gir man jo et verktøy som de kan bruke til å jukse senere, sier Christensen. 

Ikke den enkelte lærerens ansvar

Christensen mener at ansvaret for hvordan man skal forholde seg til chatboten ikke kan legges på den enkelte lærer.

– Jeg vet ikke hva som kan gjøres, men noe bør gjøres. Jeg tror det er noe som bør reguleres ovenfra og vi må ha opplæring i det, sier han. 

Instituttleder på Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning på Oslomet, Vibeke Bjarnø, forteller at ChatGPT er et tema de har begynt å diskutere i både fakultetsledelsen og instituttledelsen. 

– Hovedplanen er å sikre kompetanseheving for lærerutdannerne og lærerstudentene, og bruke tid på kritisk refleksjon og faglige diskusjoner, sier hun. 

Tenke nytt

Bjarnø mener at de som jobber med å utdanne lærere må gjøre seg kjent med både muligheter og begrensninger ved den nye teknologien, og at det må tenkes en del nytt rundt arbeids- og vurderingsformer i skole og lærerutdanning. 

Instituttlederen sier at KI-teknologi blir stadig mer tilgjengelig for alle, og utvikles slik at den kan brukes på stadig nye områder.

– Dette må vi forholde oss til. Det er viktig at høyere utdanning følger med på utviklinga og ikke går i en «felle» der en ikke vil forholde seg til teknologiutviklinga. Kompetanse i kritisk tenkning blir viktigere enn noe gang, sier Bjarnø.