Revygruppa er i full aksjon med både dans og sang nede i den gamle gymsalen. Foto: Ingvild Karijord

Puster, lever og spiser revy

Etter pandemien har flere studentsteder merket en nedgang i frivillige studenter. Også på UKA på Blindern er dette et tema, men innad i årets revygruppe er engasjementet høyt. 
Fredag, 20 januar, 2023 - 11:24

– Og vær så god, sier instruktør Hilde Nygaard.

– Tss, aahh, begynner Vetle Volleng mens han tar knebøy. 

I kjelleren på Blindern studenthjem sitter latteren løst i en liten, nedslitt gymsal. Mellom treningsapparater og pingpong-bord møtes gruppa på til sammen sju skuespillere, to instruktører, og en revysjef for å gjennomføre dagens revyøving. Med høy treningmusikk i bakgrunnen gjennomfører Vetle dagens første scene. SATS-sketsjen er en av mange som skal fremføres på årets UKA-revy “Opplyst og nedstemt”.

Tidligere denne uka meldte NRK at flere studentsteder i Norge sliter med å rekruttere nok frivillige studenter etter korona, noe som fører til reduserte tilbud. Mangel på tid, og at flere heller velger å bruke bruke fritiden til å jobbe eller skolearbeid, er argumenter studentlederne bruker.


Første sketsj er i gang hvor Vetle Volleng skal rekruttere Sofie Johanne Ask Nilsen til et treningssenter. Foto: Ingvild Karijord

Revybobla

– Det handler mye om at man må ta seg tiden. Det er ikke nødvendigvis sånn at man alltid har tid, men vi har fra start vært veldig klare på at i januar må alt annet vike.

Revyen er en del av arrangementet UKA på Blindern, som er en festival arrangert av rundt 200 beboere og eksterne. Frivillige studenter står bak alt fra bararbeid til skriving av manuskript. Det betyr gjerne at man får mindre tid til studier og annen fritid.

– Nå er vi inne i en boble sammen hvor vi våkner opp på natta og synger revy, sier skuespiller Silje Jensen. 

– Det er vel bare deg, svarer Vetle.

I den gamle gymsalen øver de rundt fem timer hver eneste dag gjennom hele januar. Nå er de inne i det som kalles en intensivperiode hvor de setter sammen alt og øver det inn. Mens andre studentrevyer gjerne har en uke med intensiv øving, legger Blindern-studentene ned timevis med arbeid for å få en best mulig revy.

– Man puster, lever og spiser revy. Det er mye morsomt som skjer på øvelse, så vi gleder oss veldig til å kunne vise frem hva vi har jobba med. Og da vil vi jo vise et best mulig produkt, sier Silje engasjert.


– Det handler mye om at man må ta seg tiden, sier skuespiller Silje Nilsen. Foto: Ingvild Karijord

Færre frivillige

Selv om denne gjengen legger ned langt mer tid enn mange andre revygrupper i Oslo, merka også UKA-revygruppa et fall i antall som stilte på audition og til skrivegruppen.

– Det er samme antall skuespillere som vanlig, men det har vært større hype rundt det før. Flere på audition og som har skrevet til revyen, forklarer Silje. 

Uke-sjef Marie Reimer forteller at de generelt sliter med å fylle opp alle frivilligrollene til festivalen. Hun tror beboerne på studenthjemmet har mindre kjennskap til hva UKA innebærer, fordi mange aldri har opplevd det.

– Litt av utfordringen er at det er fire år siden sist. Man må ha bodd på Blindern i over fem år for å skjønne hva det er. Derfor håper vi på å gjennomføre en vellykka festival i år, slik at folk skjønner hva det er.

– Se på oss, se på oss!

Tross noe mindre hype rundt revyen, er engasjementet i revygruppa stort.

– Vis noe mer, da, kommer det fra revysjefen på sidelinjen. 

– Se på oss, se på oss, vitser Vetle. 

Den grønne gymsalen fylles av latter fra den lille gruppa, før instruktør Hilde tar over med en klappende takt og Lisa Svinø setter i gang med en av de mange sketsjene. De andre følger ivrig med som tilskuere fra sidelinjen, og heier frem kollegaene sine med “Nice!” og “Fy fader!”.


Når skuespillerne ikke selv er på scenen under øvingene, støtter de med heiarop og latter fra siden. Foto: Ingvild Karijord 

Nettopp denne støtten fra hverandre er noe av det som bygger opp det solide engasjementet i revygruppa på Blindern studenterhjem. Det var noe de brukte store deler av høsten på, å lage en god gruppedynamikk og et godt samhold seg imellom.

– Når vi jobber kun med sketsjene, er det godt å ha hatt den perioden hvor vi kan tulle litt og bli kjent med hverandre, syns Omar. De andre nikker, og sier seg enige. 

Selv om skuespillerne i teorien går under kategorien frivillig under festivalen, kjenner ikke Omar og resten seg igjen i beskrivelsen.

– Jeg føler ikke at jeg er frivillig. Jeg mener at dette er noe vi gjør fordi vi syns det er gøy og har aldri sett på det som et dugnadsverv. Det høres kjipt ut å være frivillig, og det er kanskje grunnen til at ikke så mange melder seg?


Det er flere sketsjer som skal gjennomgås under øvingene. Her fra en sketsj som handler om å komme hjem til foreldrene sine som student. Foto: Ingvild Karijord

De tror det er viktig å få frem det gode sosiale samholdet for å vise folk at UKA og frivillig studentarbeid er gøy. 

– Vi prøver å få frem godene med det – at vi skal ha det gøy og ha et godt samhold. Det gjør også at vi kan ha flere lange øvelser, sier revysjefen.

– Selv om det er mye arbeid, så er jo arbeidet veldig gøy. Vi har det jo kjempegøy på øvingene, sier instruktør Hilde.

Tung tradisjon

Diskusjonen er høy i sirkelen om hvor gammel UKA-revyen egentlig er. Er den fra 1935? Eller var det 32? Latteren fra gruppa er enda høyere når de innser at ingen av dem er helt sikre. 

– Dette er i hvertfall nummer 42. Det er helt sikkert. Så vi viderefører den tradisjonen, da. Vi har lyst å gjøre stas på tradisjonen og levere noe skikkelig bra. Jeg føler vi har et lite ansvar for å få opp hypen rundt dette igjen, siden det døde litt ut under korona, sier revysjef Cathrine.

Uansett om den er fra 1935 eller -32, er studenthjemmet svært kjent for revytradisjonen. Det er skuespillerne fullt klare over.

– Nei, skal vi ta oss en pause?

Gruppa trekker opp mot spisesalen etter at første halvdel av øvinga er gjennomført. Sammen med andre beboere på studenterhjemmet skal de få i seg middag, før det bærer ned igjen til kjelleren for å øve mer til urpremieren som går av stabelen 2. februar. Da skal publikum få være med studentene hjem.

– Det er festival hjemme. Slagordet er “Bli med oss hjem.”