Vil endre sponseregler

I storsalen «Ytring» på Pressens Hus  har en gammel strid i Presse-Norge igjen kommet til overflaten. Spørsmålet er hvordan man skal tenke om salg og markedsføring, hvordan content skal fungere i journalistikken.

En ting er ekstern finansiering i seg selv, men en annen ting er hvordan dette faktisk forstås og praktiseres.

Kjærkommen endring

Debatten kan resultere i en drastisk endring i norsk presse-tenkning, fordi Norsk Presseforbund har oppnevnt et utvalg som skal vurdere en mulig revisjon av Vær Varsom-plakatens kapittel 2. Punkt 2.8 handler om skjult reklame, dekning av utgifter, og det som er den store stygge ulven: sponsing. 

Gravejournalist Ole Morten Orset har lang erfaring med å jobbe i Washington. Han møtte opp på Pressens Hus for å delta på møtet. 

– Ekstern finansiering av journalistikken er noe vi må forholde oss til, det finnes allerede. Det viktigste er at det ikke undergraver og påvirker journalistikken, sier han. 

– Er det realistisk å unngå en slik påvirkning?

– Det finnes mange eksempler på at det ikke går utover integriteten. Vi trenger grenser for hva som er tillatt, klare regler og en felles forståelse av disse. Det blir opp til mediene å være vaktbikkje, mediene må selv definere klare regler, på samme måte som at annonsører ikke kan påvirke pressen, forteller Orset. 

Ikke enighet

Utvalgsleder Hanna Relling Berg innledet møtet med å spørre: – Hva er sponsing? Og hva er forskjellen på en sponsor og en fast annonsør?

Aftenposten mener at svaret er at sponsing må regnes som et annonseformat og følge de samme reglene, skriver Roger Aarli Grøndalen, ansvarlig redaktør for journalisten.no. 

Han skriver videre at Subjekt-redaktør og gründer Danby Choi mener nei. Han tror leserne legger noe annet i sponsing. At de ser for seg en tettere binding. Choi påpekte fra scenen at hvis sponsing er å anse som vanlig reklame, hvorfor kan man da ikke kalle det for annonsør?

Planlegger flere innspillsmøter

Elin Floberghagen, generalsekretær i Presseforbundet, vil ikke kommentere det konkrete innholdet. 

– Vi har satt ned et utvag for å se på punkt 2.8, og vi skal legge frem forslag om ett nytt punkt i 2.8 i Vær Varsom Plakaten. 

Siste ord er enda ikke sagt i saken. 

– Det kommer til å bli flere møter som dette, forteller Floberghagen. 

Kommersielle interesser

David, som jobber med salg og markedsføring, ser gode muligheter i markedet. 

– Dette er ikke helt mitt felt, men som outsider må jeg si at jeg ble mer opplyst etter møtet. Dette møtet er et veldig godt initiativ, fordi det er jo klart det er en mulig konflikt her, linjene kan fort bli blurred, forteller han.

Han forteller at han er enig i mye av det som ble sagt fra scenen, som eksempler på lignende praksis fra andre land.  

– I Amerika er gaver en del av det å gjøre business. I Skandinavia innbiller jeg meg at det er og blir annerledes. Men jeg kan ta feil, sier David.

Steile fronter fra gammelt av

Gravejournalist Orset forteller at denne debatten går langt tilbake. 

– I Norge har denne debatten dukket opp mange ganger, tilbake til Gunnar Gran i 1995. Det var de som vil ha sponsing mot de som ikke vil ha det.

– Kan begrepet “sponsing” være litt stigmatiserende?

– Poenget er altså: vi trenger en etisk, verdibasert og redaktørstyrt journalistikk. Mye av det som publiseres gratis, og ikke bak betalingsmur, er å regne som mediediettens svar på fast food. Vi ser det er mye propaganda og annen info som tilsynelatende ser ut som journalistikk. Men det er det ikke, fordi journalistikken handler om å innhente og verifisere informasjon, og de verfiseringsmekanismene, som er prinsippene for journalistikken, ofte blir oversett, og det er viktig at vi ikke tar dem for gitt, forteller Orset.