– Etterretningstrusselen vil øke

– Vi må ta høyde for at det verste kan skje, sier direktør for NSM, Sofie Nystrøm.

Under pressekonferansen la samtlige vekt på den økte trusselen etter Ukraina-krigens utbrudd 24. februar i fjor.

– Trusselaktørene tar større risiko, sier sjef for PST, Beate Gangås.

Ettersom forholdet til Norge har blitt betydelig svekket det siste året må Russland ta i bruk nye og skjulte metoder for å skape seg et bilde av den politiske situasjonen i Norge. Russland vil i større grad være avhengig av å stjele informasjon gjennom for eksempel nettverksangrep eller rekrutering av menneskelige kilder.

Også Kina blir trukket frem som en betydelig etterretningstrussel. Etterretningstjenestens assisterende direktør Lars Nordrum trekker frem at Norges geopolitiske posisjon har blitt styrket som en følge av krigen.

– Kina vil fortsette å rette etterretnings- og påvirkningsvirksomhet mot arktiske stater, understreker han.

Maner til større årvåkenhet

I NSMs rapport, RISIKO, blir det trukket frem at alle ledd i samfunnet må være årvåkne.

– De største virksomhetene og mest skjermede anleggene er kompliserte å angripe, sier Sofie Nystrøm

Forsøkene på spionasje fra utenlandske etterretningstjenester kan derfor være å gå etter den jevne nordmann som kanskje jobber som underleverandør.

– Angriperne hopper over gjerdet der det er lavest. Det er ikke du som er hovedmålet, men en viktig samfunnsfunksjon eller institusjon som du har tilknytning til, fortsetter hun.

Moderat terrortrussel

Etter en periode om sommeren i 2022 ble trusselnivået for terror satt ned til moderat igjen.

Det er imidlertid fortsatt terror fra radikaliserte islamister og høyreekstreme som utgjør den største risikoen for voldelige terrorangrep i 2023.

– Forhold som oppfattes som provokasjoner, krenkelser eller undertrykkelse av religionen Islam kan bidra til radikalisering og i verste fall motivere til terrorrelaterte handlinger i Norge, sier Beate Gangås.

Reelle trusler

I 2022 skjedde flere hendelser som viste at arbeidet PST og de andre sikkerhetsorganene i Norge fortsatt er viktig og at truslene som blir presenter kan være reelle.

25. juni ble Zaniar Matapour arrestert etter å ha drept to og skadet 21 personer utenfor utestedene Per på hjørnet og London pub under Pride-feiringen.

24. oktober ble også personen PST mener er russiske Mikhail Valerjevitsj Mikusjin pågrepet mistenkt for å drive spionasjevirksomhet ved Universitetet i Tromsø.

1. oktober ba Politiet om hjelp fra Forsvaret til vakthold ved blant annet Equinors olje- og gassanlegg på Mongstad på grunn av den økte trusselen for sabotasjeangrep. Tiltaket kom etter angrepet på gassledningene i Østersjøen.