Turklær proppet med miljøgift - kan bli forbudt

PFAS er ifølge regjeringen blant de mest bekymringsfulle stoffene vi omgir oss med. Det er en gruppe fluorkarboner som er vann- flekk og fettavisende, og har derfor vært mye brukt i turklær.

Med regjeringens forslag, vil mange av utstyrsprodusentene måtte tenke nytt for å produsere produkter med de samme egenskapene forbrukerne har vent seg til. Men hvor miljøvennlige er egentlig alternativene til PFAS?

Alternative løsninger

Klesprodusenten Northern Playground har vunnet flere miljøpriser, bl.a. “Årets grønne selskap” utdelt av Oslo kommune i 2022. I de lyse lokalene i Folketeaterpassasjen, henger det store plakater som gjenspeiler selskapets filosofi: “BUY LESS” og “PLAY MORE”.

De er kjent for å tenke annerledes, ved f.eks. å oppfordre forbrukerne til å klare seg med en t-skjorte både til hverdags, fritid og utendørsaktiviteter. Samtidig stiller de med åpne kort og sier at det de driver med, nemlig klesproduksjon, ikke er miljøvennlig. 

Forbruket må ned

– Kjøp mindre! Kjøp en jakke, ikke kjøp tre. Bruk den mest mulig, og når den ryker; reparer! Forbruket må ned, for det finnes ikke miljøvennlig produksjon, sier en engasjert Julie Aaberg hos Northern Playground.  

Julie viser frem en anonym, grå skalljakke som de har kalt “The Last” med tanke på at dette skal være den siste turjakken du trenger å kjøpe. 

Northern Playground bruker ikke PFAS i sin produksjon, men legger ikke skjul på at alternativene til PFAS fører til at jakken må impregneres oftere. Da er det opp til forbruker å velge impregnering med lavest mulig miljøavtrykk. 

– Det totale miljøavtrykket vil nok ikke være lite i det hele tatt fordi det er en såpass teknisk jakke. Vi regner litt på hvor lenge man vil bruke den og man må tenke på antall bruk. Poenget med den er at man skal bruke den så mye at avtrykket ikke blir så stort per bruk, som i forhold til om du hadde hatt fire jakker, forklarer Julie Aaberg.   

Utfasingen av PFAS

Arbeidet med utfasingen av PFAS har startet hos to av de største, norske produsentene av turklær, Bergans og Norrøna. Brad Boren, Chief Sustainability Officer hos Norrøna Sport, beskriver arbeidet som utfordrende. 

– Det er flere alternativer til PFAS når det gjelder vannavvisning, men ingen av disse teknologiene fungerer på fettavvisning. Alle alternativene til PFAS består av potensielt skadelige kjemikalier, så ytterligere testing og forskning kreves før man kan velge alternativer, sier Boren.  

Plaggenes levetid forkortes

Han omtaler produktenes DWR, eller durable water resistence. Et av alternativene til PFAS, silikonbaserte DWR-behandlinger, kan ha skadelige forløpere. I tillegg kan silikon føre til at sømmene i skallplaggene løsner, slik at produktenes levetid reduseres.  

Parafiner er et annet DWR-alternativ, men det kan være skadelige kjemikalier i tilsetningene man trenger for å få parafin til å ha de rette vannavisende egenskapene.  

Hvordan få vannet til å prelle av 

– Selv om vi alle er enige om at man må bevege seg vekk fra evighetskjemikalier [PFAS, red.anm.] så fort som mulig, må vi foreta en strukturert gjennomgang for å sikre både gode produktegenskaper og miljøsikkerhet. Vi må også tenke annerledes for at vi skal håndtere bortfallet av de fettavisende egenskapene, konkluderer Brad Boren. 

Christoph Centmayer er Sustainability Manager hos Bergans. Han beskriver de store utfordringene de nå står overfor til Journalen.

Ingen fullgod erstatning

Centmayer sier det ikke finnes en fullgod erstatning for impregneringsløsninger med PFAS, derfor blir det brukt litt forskjellige alternativer for å få en vannavisende effekt på klærne.

Disse kan være enten silikon-, hydrokarbon- eller voksbaserte. Men alle disse er bygget opp på en annen måte og er altså basert på en annen type kjemi, det vil si at det ikke bare blir erstattet en substans med en annen. Ingen av disse alternativene utgjør samme funksjonalitet som PFAS . 

– Vi jobber tett sammen med våre stoffleverandører, som igjen jobber med forskjellige kjemikalieleverandører. Dette krever mye testing, da alle alternativer må tilpasses hver stoffoverflate, sier Christoph Centmayer.

Det er altså ikke mulig å bare erstatte de tidligere løsningene med en ny en som funker like godt på alle typer klær.

Når vinden snur

Hvordan pakke lett til tur nå, og samtidig ha med en turjakke som dekker alle mulige værforhold? Tradisjonelt gummiregntøy som holdt regnet ute, men som skapte et fuktig mikroklima på innsiden, lå tidligere i tursekken om været skulle surne. Men dekker regntøy kravene til dagens kresne forbrukere?

Forbrukerne er blitt vant med høyteknologiske turklær som tåler juling og holder de tørre under ekstreme værforhold. Men trenger man egentlig avanserte skallklær til hverdagsturen, dagsturen fra hytta og pendlerturen til jobb eller skole?

Langs rødmerkede stier

DNT er Norges største friluftsorganisasjon med over 300 000 medlemmer. De skriver på sine nettsider at de jobber for å fremme et enkelt, aktivt, allsidig og miljøvennlig friluftsliv og for å bevare natur og kulturverdier.

Mange nordmenn har opplevd gleden ved å komme frem til en enkel hytte i fjellet, uten innlagt vann og strøm, etter en lang dag langs rødmerkede stier eller kvistede ruter i storslått vinterlandskap. 

– Det er gledelig at norske myndigheter sammen med andre land tar initiativ til et forbud mot denne miljøgiften. Vi må redusere vårt avtrykk på natur og miljø i alle aspekter av livet. Det er noe vi jobber med hver dag i DNT, uttrykker bærekraftsjef Ingeborg Wessel Finstad. 

Justerer kurs 

På DNTs tursenter i Storgata 3, er veggene dekket med grove, gråbeisede furuplanker. En rad av tynne bjørkestammer deler lokalet inn i soner. Innslagene av natur er tydelige, men samtidig lyser knitrende nye, fargerike skallklær mot oss. 

Ingeborg Wessel Finstad mener lover og regler er effektivt for å justere kurs og endre produsentene og forbrukernes atferd.

Videre sier hun at også bransjen selv kan ta gode initiativ. DNTs samarbeidspartner Bergans har de siste årene jobbet med å fase ut bruken av PFAS i sine produkter. 

– Det heier vi på, sier Wessel Finstad.

Bærekraftsjefen i DNT mener at mange som driver med friluftsliv, er opptatt av å ta vare på naturen og ta bærekraftige valg i livet.

– Vi må ta inn over oss at ikke alt friluftsliv er like bærekraftig.  Å kjøpe brukt og å reparere og vedlikeholde det vi allerede har, er viktige bidrag for å redusere forbruket og minske miljøbelastningen fra skadelige stoffer, avslutter Wessel Finstad.