Forskere advarer mot skjermbruk blant barn

Lukten av nybakte boller slår imot oss når vi åpner døren til Dumpa barnehage. Det er hentetid i barnehagen og Bastian sitter og venter på mamma. 

Små parkdresser henger på rekke og rad. En godt brukt iPad og en mobiltelefon ligger henslengt på en pult ved inngangen. Og inne i barnehagen spurter smårollingene som raketter fra rom til rom. 

De er en del av en ny generasjon som har teknologiens mest avanserte duppeditter bare en liten distraksjon unna, en utvikling mange politikere og voksne nå er bekymret for. Diskusjonen om skadene ved for mye skjermbruk, særlig blant de minste barna, har pågått lenge. 

En fersk forskningsrapport fra Japan viste nylig at for mye bruk av skjerm blant barn mellom to og fire år kan ha negative konsekvenser for den fysiske utviklingen, som å snakke dårligere og å gjøre hverdagslige ting.

Men hvordan står det egentlig til i Norge?

– En aktiv del av hverdagen

I Dumpa barnehage kan det virke som barna trives best med fargestifter og store tegneark, som fem år gamle Bastian. 

Men her er det heller ingen forbudssone mot skjermer. Den er en aktiv del av barnehagehverdagen, ifølge barne- og ungdomsarbeider i barnehagen, Kristin Haugen. 

Hun har jobbet med barn i tolv år og merker en tydelig forskjell på hvordan barn er nå, sammenlignet med for noen år siden. Likevel er hun skeptisk til å legge skylden på skjermtid. 

Hun mener at dagens debatt om skjermtid blant unge har altfor stort fokus på det negative, men at det finnes positive sider ved at barn har tilgang til teknologiske enheter, som iPad og mobiltelefon. 

– Det er viktig å være klar over at skjerm ikke bare er underholdning, men også et læringsverktøy for de små, sier Haugen

Det hyles fra lekerommet. Haugen må snakke høyere. 

Negative konsekvenser

Likevel erkjenner hun at for mye bruk av skjerm kan ha negative konsekvenser for barnet. Dette mener hun er foreldrenes ansvar, og at begrensningen må skje i hjemmet. 

– Jeg vil tro at det er ganske gjennomtenkt med skjermbruk i institusjonene. Skolene blir syndebukken, mener Haugen

Samtidig mener hun det er viktig at foreldre følger med på hva barna bruker skjermtiden sin på, og hvilken type innhold de blir eksponert for.

– Man må såklart følge med på hva de gjør på iPaden, og tilsyn er det viktigste. Man hadde jo aldri latt en treåring gå ut og leke alene, sier Haugen.

Bastian tar på seg støvlene og den oransje tigersekken sin. Nå settes kursen hjemover.  

Avslappet forhold

Hjemme hos Bastian på Vålerenga har de et avslappet forhold til skjermbruk. 

Mamma Ine-Elise forteller at Bastian fikk egen iPad i fjor sommer, altså da han var fire år. 

– Det har blitt mye skjermtid etter iPaden, forteller hun mens Bastian fikler med det nye Spiderman-spillet som ligger på kjøkkenbordet.

– Mamma og pappa er ikke så strenge med iPad, ikke sant, Bastian?

Bastian nikker sjenert mens han forsøker å stjele mammas oppmerksomhet. Han gir opp og tusler bort til TV-en. Han krabber opp i hjørnet på sofaen og trekker teppet opp til haka.

Det kommer et høyt skrik fra TV-en. Det er filmen Hotel Transylvania Bastian vil se i dag.

– Det hender jeg tenker “shit nå har det vært mye skjerm, nå må vi ta den bort”, forteller Ine-Elise og ler.

For mye skjermtid

Den japanske studien viser at barn som hadde mer skjermtid som toåring, ble dårligere på å gjøre hverdagslige ting enn de som hadde mindre skjermtid. 

Ine-Elise rødmer og legger en hånd over munnen. 

Hun forteller at Bastian helt sikkert har altfor mye skjermtid. 

– Vi har nok altfor mye skjermtid. Og vi burde vi nok hatt noen regler. Hver gang jeg leser om sånne rapporter tenker jeg at vi kunne vært bedre.

I hverdagen brukes iPaden ofte til å lande etter en hektisk dag i barnehagen, se film eller gjøre matteoppgaver, ifølge Ine-Elise. 

Vampyrene på skjermen har tatt over hele Bastian sin oppmerksomhet. Han sitter med åpen munn og store øyne, og enser ikke de voksne i rommet.

Mamma Ine-Elises dårlige samvittighet blir mindre når Bastian spiller på læringsappen Albert, forteller hun. Men det er Youtube som er verstingen. Der har hun null kontroll over hva han ser på, og det tilfører han ifølge moren ingenting.

Bastian går utålmodig frem og tilbake fra kjøkkenet og tv-en. Han vil ikke innrømme det, men han er nok sulten, påstår Ine-Elise.

Polarisert debatt

Ifølge Professor ved OsloMet Halla Holmarsdottir er det er en naturlig utvikling hos de minste barna at de lærer seg å snakke dårligere jo mer skjermtid de har. Likevel mener hun ikke at det er hovedproblemet i denne debatten.

Hun mener debatten rundt skjerm er for negativ, og at den er tatt ut av kontekst. Diskusjoner om tidsbegrensning er ifølge henne en avsporing, og mener fokuset bør ligge hos de voksne.

– Debatten må nyanseres. Jeg er ikke så bekymret over selve skjermtiden, det er viktigere å snakke med barna om hva de bruker skjermen til, forteller Holmarsdottir. 

Holmarsdottir har ledet et stort internasjonalt forskningsprosjekt om hvordan digitaliseringen påvirker barn og unge. Der har de snakket med over 500 barn og unge, og har funnet ut at de fleste har et balansert liv når det kommer til skjerm. 

Likevel sier hun seg enig i at for mye skjermtid kan være skadelig. Hun tror den fysiske utviklingen kan være dårlig for de minste barna, men at de færreste lar toåringen sitte foran skjerm åtte timer om dagen.

– Derfor ønsker vi samtaler mellom foreldre, lærere, politikere og barnehageansatte om hva som er sunt og ikke for barna.

– Ingenting foran en skjerm å gjøre

Professor i klinisk psykologi Annika Melinder mener skjermtid er skadelig for barn, særlig de yngste. Hun mener ikke selve skjermen har en skadelig funksjon, men at det er det barna går glipp av, som er problemet. 

– Hvis de sitter for mye foran skjermen går de glipp av mye av det sosiale, mellommenneskelige og fysiske. De får rett og slett ikke øving på å bygge opp ekte menneskelige relasjoner i like stor grad, mener Melinder.

Hun legger til at hun mener foreldrene har hovedansvaret for å regulere skjermbruken til barna slik at det ikke erstatter andre aktiviteter i hverdagen. Melinder tror en løsning kan være å gi dem en bestemt mengde skjermtid, og så være flink på å følge opp dette. Samtidig synes hun foreldre bør engasjere seg i hva som foregår på skjermen, ikke bare plassere barna foran. Skjermbruk blant de yngste har hun en sterkere mening om.

– Barn under tre år har ingenting foran en skjerm å gjøre.

Melinder mener også at mye tid på skjerm utgjør en trussel for barnas utvikling. 

– Mange apper er utviklet for å skape avhengighet og manipulerer deres biologiske dopaminnivå. Dette kan gjøre dem hektet på skjermen, noe som er destruktivt for barnas utvikling, mener Melinder.

I leiligheten på Vålerenga har Bastian slått seg til ro, godt plantet i sofaen. 

– Jeg tror mange av barna som er vant til skjerm vil være tilpasningsdyktige når de kommer på skolen, sier mamma Ine-Elise.

For familien Høiby-Bettum fungerer skjerm iblant som en barnevakt. De ser ikke på iPad og tv-bruken som noe skremmende ennå, men vil passe på at sønnen ikke blir avhengig av den. Ine-Elise mener det er de som foreldre som har ansvar for barnas skjermbruk.

– Vi skal ta de beste valgene for barna, men jeg kjenner et stikk av dårlig samvittighet, sier Ine-Elise og blir alvorlig.

Inngangsdøra til leiligheten åpnes med et smell, og Bastian skvetter til.

– Det er pappa! roper han. 

Han river seg løs fra TV-skjermen, og løper bort og kaster seg rundt halsen på faren.  Han har allerede glemt vampyrene på TV-en. 

Mamma Ine-Elise kaprer fjernkontrollen og kutter alt liv på skjermen. Nå er det middag og familiekos som står på agendaen.