Nytt verktøy skal øke kunnskapen om samer i norsk skole

På Kuben videregående skole sitter elevene og diskuterer hva de kan om samene. 

– Samer bor i Nord-Norge, nord i Finland og i Nord-Sverige i Sapmi-området.  

– Ikke se på meg, jeg kan ikke nok om samer. 

– Vi lærte det så fort og tidlig at jeg ikke husker noe av det. Det føles nesten som skolesystemet måtte ha om det, men brydde seg ikke om hvordan vi skulle lært det, sier Malin Caspersen Øien, elev på Kuben videregående skole. 

– Vi hadde om det en gang i barneskolen og en gang på videregående. Jeg synes ikke det er nok undervisning. Det skulle gjerne vært mer enn 2 timer en gang på 10 år, forteller Joachim Hertaas, elev på Kuben videregående skole.

Uttalsene fra elevene på Kuben videregående skole tyder på at det er behov for den nye ressursen i undervisningen. 

Gir muligheten til refleksjon 

Marianne Farstad Jensen jobber i Utdanningsdirektoratet, og sier at dette verktøyet har de samarbeidet med Sametinget om. 

–  Denne nye støtteressursen gir informasjon og kunnskap om sentrale samiske forhold, og skolene kan bruke den som et utgangspunkt når de planlegger opplæringen for elevene. Det er et verktøy som skal gi lærerne muligheten til å reflektere over hvordan man kan trekke inn samiske forhold i læreplanen, sier hun. 

Jensen forteller at lærere ikke er trygge nok på samisk kunnskap fordi de ikke vil si noe feil. 

– Dette verktøyet skal hjelpe lærerne med å bli tryggere, og tørre å ta opp temaer om samer selv om man ikke kan alt, sier hun.

Det nye verktøyet kommer i tillegg til den allerede etablerte veiviserordingen som startet i 2004. Hvert år velges det fire samiske ungdommer som skal bli veivisere. De reiser rundt på forskjellige skoler og møter elever og lærere i Norge, hovedsakelig på videregående eller ungdomsskolenivå. Ida Emilie Lindseth har jobbet som veiviser og besøkt mange skoler. Hun har fått positive og negative erfaringer.

Vi møter Ida Emilie Lindseth på kantina i 3.etg på Nyhetshuset i NRK. Hun sitter rett ved vinduet der sola skinner gjennom. Midt i den varme solgløden blir Ida engstelig når hun skal fortelle oss om hennes reise som veiviser.

Reisen som samisk veiviser 

Lindseth ble i 2021 blitt valgt til å bli en samisk veiviser. Hun har reist i et helt år sammen med 2 andre partnere rundt hele Norge og besøkt forskjellige skoler. Hun forteller at reisen ikke har vært lett, og at hun har vokst mye på et år.  

– Jeg tror jeg har vært på sånn 100 skoler på ett år. Det var reise hele tiden og jeg fikk sett masse fine steder i Norge og lært masse nytt. Det var sykt intensivt for du måtte både reise hver eneste uke og skrive oppgaver for du skal ta 60 studiepoeng også, sier Lindseth mens hun puster tungt.  

Lindseth er fra Lillestrøm og snakker østlandsdialekt. Hun er litt mørkere i huden og har ikke de samme trekkene de fleste ville forbundet med en same.  

– Jeg har jo blitt spurt mange ganger om jeg er adoptert. Mange mente at jeg var alt annet enn same. Så det er fint å kunne få muligheten til å vise mangfoldet blant samene.  

Men ikke alle dagene som samisk veiviser har vært like spennende for Ida Emilie Lindseth. 

– Alt i alt var det helt fantastiske år, men det var tider som var skikkelig tungt. Av og til tenkte jeg herregud nå trenger jeg en måned hvor jeg bare ligge i senga og ikke rører meg. 

–Motbydelig 

– De dagene det var tungt, så måtte du bare riste det av deg og gå videre. Vi har et oppdrag,og du må bare videre. Det hjelper ikke at den klassen eller den læreren var helt motbydelig, sier Lindseth og holder hender sammen i kryss.   

Av de ca. 100 besøkene Lindseth har vært med på, var ikke alle like rause. 

– Jeg sitter igjen med masse inntrykk. Det jeg føler var interessant, er at det var mer fordommer og stereotypier jo lenger nord vi kom, sier hun.  

Lindseth forteller at skolene i nord ikke var like mottagelig for å lære. Det kan være fordi det norske og det samiske gjennom historien har vært tett opp på hverandre i denne landsdelen.  

Lærerens ansvar  

Lindseth forteller at lærere står klart ansvarlig for å forberede deres elever og gi god og riktig kunnskap.  

– Av og til kom vi til skoler der lærere hadde glemt bort besøket. Elevene er ikke forberedt og heller ikke lærere. Jeg har til og med hatt lærere som slipper oss inn og drar.  

Likevel har Lindseth møtt klasser som har vært klare for besøk.  

– Som regel har disse elevene forberedt spørsmål på forhånd, og læreren har gitt en undervisning før vi kom. Vi var en gang på en skole i Oslo og der husker jeg at vi var kjempeimponerte. De hadde stilt gode spørsmål og gjetta riktig på spørsmål vi stilte dem. De droppet til og med lunsjen sin for å snakke med oss, forteller hun med en høy og overrasket stemme.  

Hun utrykker bekymring over lærernes samiske kunnskap.  

– Mange lærere gir oss tilbakemeldinger på at vi er så gode, at vi dekker alt i undervisningen. Det skal ikke være sånn for vi er bare et supplement for undervisningen læreren skal holde.   

Begrenset kunnskap

Maria Samuelsen, norsk og programfaglærer på Kuben vgs, ser at det er begrenset kunnskap om samisk kultur. 

– Jeg ser at det er variasjon i kunnskapen om samisk kultur, dessverre. I timen har jeg prøvd å presentere elevene mine for mye av den samiske kulturen, sier hun.

Ikke bare i norsk, men også i samfunnskunnskap har elevene på Kuben lært om samer. Aida Golic lektor i samfunnskunnskap, sier at den nye ressursen gir muligheten til å koble samisk samfunn til andre temaer.

– Når man for eksempel snakker om identitet og mange andre perspektiver, kan man trekke inn samer.

Golic tenker det er viktig å få besøk av samiske veivisere, for da får elevene en erfaring av det, og vil huske mye bedre.

– Det virker som om at elevene ikke husker så mye av det vi har snakket om i timene. Jeg tror de får en annen positiv erfaring når veivisere kommer på besøk. Ikke for at de skal gjøre jobben vår, men jeg tror elevene forstår bedre når de spør noen som er same selv, forteller Golic.