Debuterte på demonstrasjon

“Slutt å kutt” står det i rød skrift på plakaten som hun holder halvveis opp i været. På foten og oppover beinet hennes hviler den andre plakaten, “Jeg er et menneske, ikke en utgift”.

Med to lysende plakater blir det ikke vanskelig for datteren som kommer med toget å få øye på moren sin i folkemengden på Nationaltheatret. 

En nysgjerrig forbipasserende spør hva plakatene skal bety.  

– Regjeringen kutter i budsjetter og underprioriterer helse. Vi skal demonstrere for en endring i norsk helsevesen, sier Maria Cappelen Grimsgård engasjert.  

Om få minutter skal hun delta på sin første demonstrasjon. Hun har kampmusikk fra de andre demonstrantene ved Stortinget i ryggen mens hun venter på datteren.  

40-åringen fra Strømmen jobber til daglig rett ved Stortinget.  

– Jeg har hatt mulighet til å delta på demonstrasjoner mange ganger før, men nå er det ekstra viktig for meg, sier hun. 

Blir provosert

Grimsgård er verken pasient eller ansatt i helsevesenet, men brenner allikevel for bedre helsepolitikk som mor. Hun har selv hatt en del erfaringer med helsevesenet, og opplevd at hun ikke ble prioritert.

– Jeg blir helt matt. Hva skal til for å få hjelp uten å være masete og stå på kravene, spør hun oppgitt.

Brølte

Kampmusikken blir høyere. Moren og datteren tar bestemte skritt til det som for begge blir en helt ny opplevelse. 

– La oss ta dagens første brøl, roper arrangøren av demonstrasjonen Helsebrølet, Helene Dahl Karlsen. 

Over tusen stemmer med hylende barneskrik til skrøpelige brøl fra eldre dundrer over Eidsvolls plass. Helsebrølet er en politisk uavhengig bevegelse for alle hjerter som slår, ifølge arrangørene.

– Det er mange her, men jeg kunne ønske det var flere, sier Grimsgård som er pessimistisk til at demonstrasjonen vil føre til at regjeringen gjør en endring.

Dårlige arbeidskår

Den ene etter den andre appellanten går opp på scenen. De forteller enten rystende historier, hvorfor de har sluttet i helsevesenet eller fremfører engasjerende utrop.

– Det minst helsebringende du kan gjøre er å finne på å ta deg jobb i helsevesenet. Det må du ikke gjøre hvis du ønsker å beholde helsen din, sier Bjørnar Moxnes, leder i partiet Rødt.

11 år gamle Elise har klatret opp på et gjerde. Hun strekker seg for å filme hva som foregår på den lille scenen.

– Vi vet at uføregraden er høyest blandt helsefagarbeidere. Det er et tegn på en systemsvikt og at de som jobber i disse yrkene trenger flere kollegaer, fortsetter Moxnes. 

 Elise går i sjetteklasse på barneskolen og har tenkt på hva hun vil bli når hun blir stor. 

– Kanskje helsesykepleier, for på skolen min er det to helsesykepleiere og 600 elever, men allikevel tar det en uke før man får hjelp hvis man vil gå dit, sier Elise Grimsgård.

Moren tilføyer at skolen har to miljøarbeidere og to sosialarbeidere i tillegg til de to helsesykepleierne. 

– Det er veldig bra, men det er likevel ikke nok, mener hun. 

Egne erfaringer

Appellantene har talt ferdig, og folkemengden omstiller seg til en lang parade. 

Demonstrantene marsjerer fra Stortinget til Youngstorget. Brølene fortsetter å runge utover Oslos gater:

“Slutt å kutt, slutt å kutt!” 

Mellom kampropene forteller Maria Cappelen Grimsgård om hennes egne erfaringer med det norske helsevesenet. 

– Jeg har tidligere slitt med depresjon, men når jeg har prøvd å få hjelp har jeg fått beskjed om at jeg ikke kan behandles på grunn av mulig udiagnotisert ADHD, forteller den frustrerte tobarnsmoren.

Trenger mer penger 

Lege i spesialisering og leder for Yngre legers forening Kristin Kornelia Utne stiller seg bak helsebrølet. Hun ser med bekymrede øyne på helsevesenets fremtid. 

– Vi trenger en investeringspakke. Der er vi ikke nå, og det er synd, sier Utne. 

Ifølge henne må vi satse på infrastruktur som bygg, gode IT-løsninger og utstyr, slik at helsepersonell kan utføre den jobben de skal.  

– Jeg kan ikke si at jeg er optimistisk for fremtiden, men jeg har håp, sier Utne.

Journalen har kontaktet både regjeringen og Stortinget. Ingen hadde anledning til å svare på hendvendelsene.

Fortsatt håp

Demonstrantene ender opp på Youngstorget og etter en god stund er de bakerste i toget ankommet og alle er samlet. Ropene fortsetter.

“Skrotlegg NPM, bruk penga der vi trenger dem!”

– Det er viktig å lage masse bråk, så politikerne hører oss. Men jeg vet ikke hvor mye endring det faktisk skaper, sier Maria Grimsgård.

Hun er sterkt bekymret for fremtiden til det norske helsevesenet, men velger å beholde håpet. Hun har tross alt hatt gode opplevelser også.

– Da jeg skulle føde så ble jeg fortalt at de ikke hadde plass til meg på Ullevål likevel, men så fikk jeg en hasteplass på ABC-klinikken. Det var veldig fint, så det er synd at den legges ned, forteller hun.

Maria og Elise smiler til hverandre, og moren kysser datteren på panna. De har vært på sin første demonstrasjon. De har sagt ifra. De har brølt. 

– Kan vi beholde plakatene, spør Elise håpefullt.  

De beveger seg hjemover med plakatene høyt hevet.