Tryggende tilbud i tingretten

Mandag morgen går en dame opp og ned trappene mellom de åtte etasjene i Oslo tingrett. Med briller ytterst på nesa, rødt bånd rundt halsen og et kart over en rettsal hvilende på armen. Hun speider med blikket etter personer som venter spent utenfor rettssalene. Damen er nemlig frivillig vitnestøtte fra Røde Kors.

– Så langt i dag har jeg snakket med fire vitner, forteller hun. 

Rollen som vitne

Å være vitne i en rettssak er noe de aller fleste ikke har mye kjennskap til, før de eventuelt har blitt innkalt. Det kan være en stor påkjenning å komme inn i en helt ny situasjon og gjenfortelle ting som har skjedd tidligere, og som ofte kan være tunge å bære på. 

Målsetningen med ordningen er å øke tryggheten for vitnene i forbindelse med rettssaken. 

Vitnestøttene er frivillige som er på vakt fordi de ønsker å hjelpe. De tar aldri side i en sak, og de snakker heller ikke om selve rettsaken. 

Med et ønske om å hjelpe

Vitnestøttene bærer ikke navneskilt fordi de er i rettslokalene som representanter fra Røde Kors, og ikke privatpersoner. Dette er viktig for at vitnene skal ha en trygg, nøytral og upartisk person å støtte seg til. De har også taushetsplikt om alle menneskene de snakker med, og hva de forteller. 

Journalen har valgt å kalle den frivillige vitnestøtten i reportasjen for Kari. Dette er ikke hennes egentlige navn. 

– Jeg pleier å være her en gang i uken. Det gir en skikkelig god følelse å vite at man gjør en jobb som kan være med å hjelpe enkeltpersoner gjennom noe som er nytt og ofte litt vanskelig, men også bidra til at vitnene kan forklare seg så godt som mulig i retten, forteller Kari.

Ordningens motto er “Et trygt vitne er et godt vitne”. Vitnestøtten er der for at disse personene kan konsentrere seg om forklaringen sin - som igjen kan bidra til å gi retten et best mulig grunnlag for sin avgjørelse.  

– Hvis vitnestøtten gir vitnet trygghet, støtte og informasjon om praktiske spørsmål, kan vitnet lettere konsentrere seg om selve forklaringen. Det gir retten et best mulig grunnlag for å ta sin avgjørelse, som igjen styrker rettssikkerheten.

Dette sier Markus Iestra som er senior kommunikasjonsrådgiver for tingretten.

Emosjonell støtte

– Hei, jeg er vitnestøtte fra Røde kors. Skal du vitne og er det første gangen?, spør Kari en mann som sitter og venter utenfor en av rettssalene. 

I tillegg til å ta imot vitner, som selv henvender seg, oppsøker vitnestøttene også vitnene som sitter å venter i rettsbygningen. 

Dette gjør de ved å gå runder inne på tinghuset og spørre de som venter utenfor rettssalene om de skal vitne. Dersom de skal det, får de tilbud om informasjon. Da bruker de gjerne en plansje som viser hvordan en norsk rettssal ser ut og hvilke roller de forskjellige personene har i rettssaken. 

Mannen som sitter utenfor rettsalen svarer at han straks skal vitne, og at han aldri har vært i denne situasjonen før. Det er flere ting han lurer på. Praktiske ting som hvem han skal se på mens han forklarer seg. 

– Må jeg gå rett ut av rettssalen når jeg er ferdig?, spør mannen litt nølende. 

Kari kan fortelle oss at det ofte er spørsmål som dette de svarer på, men i tilfeller hvor vitnene er veldig nervøse, kan de bistå med mer. Litt senere på dagen kommer en annen som skal vitne inn på kontoret. Han ønsker å ha med seg en av vitnestøttene inn i rettssalen. 

– Det kan være godt å vite at de har noen som sitter bak dem, jeg er der som emosjonell støtte og medmenneske, forklarer Kari.

Et fristed for vitner

De høye, tunge dørene inn til bygget der så mange skjebner skal avgjøres, etterfølges av en sikkerhetskontroll. Opp trappen og til venstre i andre etasje ligger kontoret til vitnestøtte. Her tar imøtekommende frivillige i mot vitnene.

– Kontoret skal være et trygt sted for vitner, sier Kari. 

Selv om organisasjonen er selvstendig, er tilbudet fortsatt å finne i tingrettens lokaler.

– Det er et viktig tilbud og et tilbud som blir godt brukt, bekrefter Iestra.

Digital støtte

Hver dag snakker frivillige fra vitnestøtte med de som skal vitne i retten. Slik var det ikke under pandemien. Digitalisering av tjenesten ble derfor en løsning for vitner som ikke hadde mulighet til å besøke tingretten fysisk. 

– Vi merket en betydelig nedgang i antall vitner vi er i kontakt med gjennom pandemien. Det ble mye vanligere å forklare seg digitalt, og vitnestøttene måtte i perioder holde seg hjemme på grunn av smittevern, kan nasjonal fagansvarlig for ordningen, Kristoffer Seiersten, fortelle.

Digital vitnestøtte er fortsatt et alternativ, men nå er de frivillige vitnestøttene å møte på tingretten igjen.

– Nå ser vi at vitnene forklarer seg mer fysisk og vi ønsker selvfølgelig at vi kommer i kontakt med alle som ønsker det, sier Seiersten. 

La praten gå

For å kunne være vitnestøtte må man gjennom flere kurs. Kari mener det også er viktig med visse personlige egenskaper i rollen som vitnestøtte. Empati og medmenneskelighet trekkes frem. 

– Det er viktig at vi er glad i å prate, og er gode lytte- og samtalepartnere. Å kunne formidle informasjon og samtidig være en samtalepartner for noen som trenger det, mener Kari. 

Kari lar praten gå. Hun forteller om spesielle hendelser som har gitt inntrykk, og som har vært med henne i lang tid etterpå.  

Engasjementet hennes for det frivillige arbeidet merkes tydelig. Med gestikulerende hender og øyenbryn hevet over brillene på nesa, forteller Kari om rollen hun trives godt i.

– Det er jo utrolig spennende og givende, bekrefter hun med et ydmykt smil. 

Ønsker mer oppmerksomhet 

Selv om tilbudet med vitnestøtte ofte mottar gode tilbakemeldinger, skulle konseptet helst vært mer kjent blant folk, mener Kristoffer Seiersten. 

– Vi skulle gjerne hatt mer oppmerksomhet rundt tilbudet og at flere var klar over at det finnes et tilbud for alle som gruer seg litt eller mye før de skal forklare seg i retten, bekrefter Seiersten. 

Han presiserer også hvor viktig det er at alle som ønsker det har et samtaletilbud i domstolene.

– Jeg mener at de aller fleste som skal vitne burde snakke med en vitnestøtte, avslutter Seiersten.