Frustrert over lang behandlingstid

Hyllene er fylt av fargerike produkter med prangende logoer og skriftfonter som tydelig signaliserer hvilket kjønn og alder varen er rettet mot.

Høyttaleren inne i trenings- og kosttilskuddsforhandleren Gymbutikken spyr ut svensk hiphop, mens tv-skjermen bak kassa viser gamle repriser av verdensmesterskap i fitness.

Butikkinnehaver Johnny Medahl har drevet sjappa i en årrekke og har blitt godt kjent med bransjen gjennom de siste 15 årene - både de positive og negative sidene ved å drive en treningsbutikk i Norge.

Krevende bransje

­– Det er strenge krav ja, veldig strenge, sier Medahl. Han er oppgitt over den lange prosessen med å få godkjent kosttilskudd. 

Jonny er generelt en fornøyd butikksjef som har god kontroll på produkter og treningstillskudd, men enkelte reguleringer gjør det mildt sagt utfordrende å holde tritt med et stadig voksende marked.

– Mange kommer innom her for å kjøpe mer kjente ting som proteinpulver eller kreatin, men det hender kunder ønsker å prøve produkter de har sett på sosiale medier, som er lovlig i andre land, men ikke enda i Norge.

Han sikter til kosttilskudd som ligner på tilsvarende andre produkter. Eksempelvis Ashwagandha som har vært lovlig å distribuere siden 2019, og Tongkat Ali som ikke har fått et godkjentstempel fra myndighetene.

– Tongkat Ali er et produkt som flere kunder etterspør, men som enda ikke er godkjent av blant annet Mattilsynet og Legmiddelværket. Dette gjør at flere potensielle kunder bestiller produktet fra utlandet.

Begge tilskuddene er naturlig fremstilt av røtter fra Sørøst-Asia, og markedsføres som et kognitivt stresslindrende og søvnfremmende, samt testosteronøkende middel. Førstnevnte er godkjent for salg og import, det andre er ikke.

Lang behandlingstid

Medahl peker spesielt på myndighetenes lange behandlingstid av nye produkter.

Grossister må selv sende inn dokumentasjon og studier til myndighetene før de blir vurdert. Mattilsynet har som standard 90 dagers svarfrist når man sender inn et spørsmål. Noe som ofte resulterer i langtekkelige prosesser i korrespondansen.

– Det er bra at ting kvalitetssikres, men de fleste produkter vi ønsker å ta inn, er harmløse, sier Medahl. 

– I tillegg er vi på verdenstoppen når det kommer til avgifter og høye tollsatser på slike varer.

EU godkjenner produkter for hele unionen, men Norge og Danmark er untatt disse direktivene. Noe som fører til egne godkjenningsprosesser og mer regulering enn for eksempel i vårt naboland Sverige.

– Vi har mye strengere krav enn andre EU land. Det er også store utfordringer på grunn av alt regelverket og tiden det tar å få noe godkjent. 

I tillegg til til å undersøke nye varer, er Mattilsynet ansvarlige for å sjekke påstander som fremmes i markedsføring og på kosttilskuddets emballasje.

9 av 10 ulovlig merket

Direktoratet utførte i 2020 en undersøkelse av 50 ulike kosttilskudd på det norske markedet. Formålet var å avdekke hvilke tilskudd som kom med ikke-påviselige påstander om helsebringende gevinst. Dette er særlig knyttet en høy grad av markedsføring på sosiale medier.

– Markedsføring over internett, TV og sosiale medier fortsetter å øke og er stadig mer aggressive og kyniske, sier seksjonssjef i Mattilsynet Are Tømmerberg Sletta til NTB.

90 prosent av produktene viste seg å fronte medisinske påstander som ikke var tilstrekkelig dokumentert.

Han forteller at Mattilsynet fant meget alvorlig brudd på regelverket for merking.

– Det er bekymringsfullt og uakseptabelt at virksomheter ikke følger regelverket som er her for å beskytte forbrukerne.  

Utbredt bruk

Forskning fra 2018, publisert av Human Kinetics Journal, fastslår at om lag 40 til 100 prosent av amerikanske toppidrettsutøvere benytter seg av kosttilskudd. Produksjonen av tilskudd har sett en enorm vekst, og bransjen har vokst til å bli en multimilliardindustri.

I følge matloven av 2003 paragraf 3, er kosttilskudd næringsmidler som er beregnet til å supplere et vanlig kosthold og er konsentrerte kilder til vitaminer, mineraler eller andre stoffer med en ernæringsmessig eller fysiologisk effekt, alene eller i kombinasjon.

En undersøkelse gjort av Antidoping Norges eget forskningsteam over en periode på 18 år, fant at blant utøvere som testet positivt på dopingkontroll i perioden 2003 – 2020, hadde over én av fem konsumert et ulovlig dopingmiddel gjennom uregulert kosttilskudd.

Utøverne fikk oftest disse stoffene i seg fra var sentralstimulerende tilskudd, pre-workout med ulike ingredienser og samme type stimuli, samt fettforbrenner.

Stoffet methylheksanamin var det mest utbredte stimulerende stoffet. Forbrukeren opplever her økt fokus, energinivå, oppstemthet, utholdenhet og lignende.

Problemet er at det krymper inn blodårer og blodkar, noe som kan resultere høyt blodtrykk, pustevansker og hjerteinfarkt.

Antidoping Norge jobber ikke selv med regulering og godkjenning av nye produkter, men arbeider tett med Mattilsynet når dopingsaker avdekkes. De mottar likevel flere ulike henvendelser av brukere som har spørsmål knyttet til sitt konsum.

Forskningssjef i Antidoping Norge, Fredrik Lauritzen, mener den lange behandlingstiden på nye produkter her til lands har sine positive sider.

– Norge har et strengere regelverk for salg av kosttilskudd enn mange andre land, men det bidrar nok i stor grad til at det er tryggere å kjøpe kosttilskudd uten dopingmidler i Norge.

Lauritzen opplyser at det er første gang han hører noe om kritikken av lang behandlingstid, men at de arbeider tett med Mattilsynet når doping blir avdekket. De mottar mange henvendelser fra brukere som er usikre på produkter de særlig har sett på sosiale medier.

– Vi får mange spørsmål om kosttilskudd av de som bruker eller ønsker å bruke det. Vi registrerer også at det er utbredt i enkelte treningsmiljøer og at mange produkter promoteres på SoMe, forklarer han til Journalen.

En undersøkelse fra 2019 publisert hos Den Norske Legeforeningen viste at 23 prosent av 93 undersøkte produkter innehold dopingmidler eller ulovlig mengder koffein.

Jakten på den store rumpa

Tilbake i Gymbutikken understreker Johnny Medahl at han er påpasselig med produktene han tar inn. Men merker at sosiale medier har innvirkning på ulike kundegrupper, og det de ønsker seg.

– Kreatin for eksempel, har aldri tidligere vært veldig utbredt blant kvinner, da de var redde for at man skulle legge på seg. Men med tiden og trender er det idag populært med store romper og lår. Dette gjør at flere jenter strømmer til slike produkter.

Butikkens natthandelstatestikk viser at salget av slike produkter økte særlig etter pandemien. Johnny er opptatt av sikkerhet og en god handleopplevelse.

– Kundene skal alltid være trygge på det de kjøper her. 

På spørsmål om lang behandlingstid besvarte ikke Mattilsynet Journalens henvendelser.