– Fokus på god selvtillit, selvrespekt og følelsen av at du er viktig er avgjørende elementer i utviklingsalderen, trekker moren frem som en positiv side ved verdiene til det skandinaviske skolesystemet. Illustrasjonsfoto: vazovsky (CC BY-SA 2.0), Flickr

Hyller det skandinaviske skolesystemet

Litauisk mamma bosatt i Sverige skryter av skolehverdagen til døtrene på åtte og ti år.
Onsdag, 22 mars, 2023 - 15:08

I løp av de siste tiårene er det mange som har emigrert ut av Litauen og inn til de Skandinaviske landene. I følge statistikken er det ca. 81 000 litauere bosatt i Skandinavia, 17 000 i Sverige (2022), 14 000 i Damark (2023) og hele 50 000 i Norge (2023). Noen har tatt med seg barn fra hjemlandet, mens andre har etablert familer i det nye landet. 

En litauisk mor, bosatt i Sverige i over 20-år, har nå fortalt om sine erfaringer av det skandinaviske skolesystemet til den litausike avisen Delfi.lt. Beskrivelsene bygger i hovedsak på det svenske skolesystemet, men eksemplene hun trekker frem er også veldig gjenkjennbare for hvordan skolesystemet er bygget opp i Norge. 

Noen av de positive sidene hun trekker frem ved det svenske skolesystemet er gratis skolegang, lunsj og utstyr. “[…] fikk til og med skolesekk i gave”, står det i artikkelens overskrift. Ting som kanskje virker som en selvfølge for barn og foreldre i Norge. 

Moren er også svært fornøyd med elevenes mulighet til personlig utvikling, og det gode læringsmiljøet som styrkes av det “uformelle” forholdet elevene har til lærerne. 

– Alle henvender seg til hverandre ved fornavn. Barn, foreldre og lærere. Det gir en slags familiefølelse. Læreren blir en eldre venn som du må lytte til, men kan også tulle med eller fortelle en hemmelighet til, forteller moren til Delfi. 

Likevel forteller hun at også ikke alt er perfekt på skolene i Sverige. Det finnes prestisje-skoler, spesielt på videregående nivå, med høyt karaktersnitt for opptakk. Eller politipatruljer som driver med narkotikasøk på enkelte skoler. 

– Man kan finne alt på svenske skoler også, det finnes ikke noe absolutt feilfrihet, påpeker hun til avisen. 

Journalisten Fausta Marija Lesciauskaite avslutter med et spørsmål om hvilke forskjeller som er mest merkbare mellom det litauiske og skandinaviske skolesystemet. På dette svarer moren at hun er i mot at barn skal frykte læreren, være stresset på skolen, og mangel på dialog mellom lærere og foreldre; noe hun har intrykk av at fortsatt finnes rundt om på de litauiske skolene.

Emneord: