Noen er lei, mens andre skriker nei

I vår la foreningen Gender Expansive Philsophy (GEP) frem sine krav for styrket kjønnsbalanse på filosofiutdanningen på UiO. Flere av kravene har blitt utganspunkt for en opphetet diskusjon på instituttets lukkede Facebook-gruppe, der talsperson Jack Chen skriver:

“Oppfordrer IFIKK (Institusjon for filosofi, idé- og kunsthistorie, og klassiske språk) til å ikke forhandle med radikale grupper som kommer med “krav som må gjøres med ummiddelbar effekt” Gjør dette til et parti i studentparlamentet siden dere mener “GEP accurately represents the needs of the students”.”

I intervju med Journalen, svarer Chen på hvorfor det var viktig for han å ta opp diskusjonen.

— Ingen hadde tatt GEP opp til debatt. Enten ut av frykt, eller mangelen på noe å si, eller kanskje alle var enige. Innlegget mitt var tiltenkt for å vise motstand mot GEP, særlig premissene om at de visste best og at tiltakene burde bli gjennomført umiddelbart, sier han.

Endring skjer ikke umiddelbart

En av foreningens med-grunnleggere, Lily Crawford, mener selv at GEP forstår at endring ikke skjer umiddelbart. 

— Vi forstår at det ikke er sånn det fungerer. Men fakultetet kan legge frem hva de planlegger å gjøre for å styrke kjønnsbalansen på studiet. Det er en endring de kan gjøre umiddelbart, istedet for å fortsette å snakke om det bak lukkede dører, sier hen. 

Allan Thommessen, som er med i fagutvalget for filosofi peker også på at et mer representativt pensum er noe både fagutvalget og forelesere har jobbet med lenge. Dessverre blir ofte engasjerte studenter ferdig på studiet før det skjer noen reell ending. Derfor mener han de skriftlige kravene til GEP kan være med på å videreføre et engasjement, selv når studenter blir ferdig med utdanningen. 

— Jeg vil jo si at temaet generelt er veldig viktig, fordi vi er et veldig mannsdominert studie, og det blir bare verre når vi kommer til masternivå. Og det er som oftes de døde, gamle mennene som blir tatt opp. Det er ikke bare for spørsmålet om hvordan man kan få en jevnere kjønnsbalanse, men også tenker jeg, for å gjøre filosofi til noe som faktisk engasjerer mer virkelig, forteller han.

Dette overbeviser ikke Jack Chen sitt syn på kravene. Han mener at hvis pensumet ikke har blitt endret på så lang tid, kan det bare være to årsaker til dette:

— Enten så er fakultet og foreleserene (kvinner og menn) systematisk sexistiske, eller så tenker de at forfatterne og filosofene som er i pensum er de som vil ruste filosofistudenter til å engasjere seg med fagfeltet så godt som mulig. Det er på grensa til komisk at studenter skal late som at de vet bedre enn ekspertene om hva som er best å undervise, sier han. 

Demokratisk uenighet

Uansett politisk eller akademisk syn, eller meninger om hvordan tiltakene burde gejnnomføres eller ikke, mener nestleder ved Studentparlamentet, Ada Camilla Lassen-Urdahl, at slike initiativ bare bidrar til å styrke studentdemokratiet. 

— Studentparlamentet er det største studentdemokratiet som er valgt for hele UiO, men det stopper ikke at man lokalt (på universitetet) kan ha politiske meninger, forme politiske grupper, selv om man også har et fagutvalg på studiet, oppklarer hun.

Hun peker også på at kjønnsbalanse blant studenter og pensum skal kunne speile verdens-mangfoldet, og at dette er også noe Studentparlamentet har politikk på å etterstrebe. Og selv om dette er noe man skulle vært uenig i, mener hun at det finnes bedre måter å debattere på. 

— Det å kanskje flytte noen sånne gode diskusjoner ut av Facebook og ut til det virkelige liv. Ta en kaffe. Gjerne komme og prate med oss i Studentparlamentet. Bare det å samles og kunne snakke fysisk. Så finner man kanskje ut av at man er enig i det meste, men at man er litt uenig i hvilken vei man skal gå for å komme dit, oppsumerer Lassen-Urdahl. 

GEPs Lily Crawford har tatt i bruk denne strategien og invitert alle som har sagt seg uenig i Facebook-diskujonen om å ta en kaffe, noe hen håper flere takker ja til, selv om det kan være ubehagelig å møte en man er uenig med.