Må forbygge bedre mot selvmord i fengsel

– Vi har mottatt flere bekymringsmeldinger om forhold i fengsler, spesielt om selvmord. Innsatte er mer utsatte for en dårlig psykisk helse, og det er en klar særlig sårbarhet og økt selvmordsrisiko hos innsatte, sier avdelingsjef Helga Fastrup Ervik.

Sivilombudets forebyggingsenhet har lagt frem sin undersøkelse rundt selvmord og selvmordsforsøk i fengsel, samt forebyggende arbeid. Statistikken er laget av tall fra 2018 til 2022, hentet fra 20 fengsler. De ønsker en forbedring i kriminalomsorgen.

Ønsker mindre bruk av isolasjon

Isolasjon og bruk av sikkerhetscelle er et av tiltakene som kan bli brukt dersom en innsatt er i en situasjon med økt selvmordsrisiko. Sivilombudets forebyggingsenet kritiserer isolasjon som tiltak.

– Det er veldig kritikkverdig at utelukkelse og bruk av sikkerhetscelle trekkes frem som forebyggende. Forskning viser at isolasjon kan bidra til økt selvmordsrisiko, sier Fastrup Ervik.

Til dette sier Lisa Sannerud, direktør for Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) at de ser en nedgang i bruk av isolasjon og fremmer sosiale forebyggingsmetoder.

– Vi har ti nye aktiviseringsteam og tre nye ungdomsteam som selvmordsforebygger og gir tettere oppfølging, forteller Sannerud.

Hun forteller videre at hos enkelte tilfeller kan isolering likevel være et nødvensig tiltak for å beskytte både andre innsatte og de ansattes helse.

I en kommentar fra Inger Sønderland, teamleder i bydel Gamle Oslo for helsetjenesten Oslo fengsel, sier hun bruk av isolasjon gjør vurderingene ekstra vanskelige.

– Selvmordsrisiko i fengsel er vanskelig. De er syke, og blir sykere med tiden, tilføyer hun.

Bedre kartlegging

Kartlegging og oppfølging av innsattes selvmordsrisiko er en av rapportens hovedpoeng. Dette mener Sivilombudet er for dårlig. Undersøkelsen avslørte at 7 av 20 innsatte som begikk selvmord hadde ikke blitt kartlagt for selvmordsrisiko.

–Forebygging er høyst prioritert i kriminalomsorgen. Men vi kan, og må, bli bedre, sier Lisa Sannerud.

Heidi Bottolfs fra Kriminalomsorgsdirektoratet beskriver hvordan enkelte pasienter kan ha behov for ekstra ressurser:

– Hvis vi har en veldig dårlig fungerende innsatt vil det kunne trenge tre-fire-fem ansatte bare for å sikre helt grunnleggende behov for vedkommende. Det betyr at det blir lite tid for relasjonelt arbeid til de andre, og oppfølging og kartlegging. Disse to tingene henger sammen.

Tiltaksplaner

Rapporten viste at 15 av 20 innsatte som tok selvmord ikke hadde en utarbeidet tiltaksplan. Helga Fastrup Ervik sier at en slik plan er det viktigste verktøyet til å forebygge selvmord, og en viktig del av kartleggingen.

– Selvmordsforsøk er i seg selv et varsel om selvmord, og vi ser et stort avvik mellom antall selvmordsforsøk og antall tiltaksplaner, sier hun.

Ifølge undersøkelsen varierte tiltaksplanene også av kvalitet, basert på 27 planer fra ulike fengsler. Kun én av disse hadde “Kontakt av pårørende” oppført. Det kritiserer Fastrup Ervik, og mener det er en viktig faktor.

Lisa Sannerud fra KDI ser problematikken.

– Flere som tar sitt eget liv får ikke en god nok tiltaksplan. Vi må i det videre arbeidet sørge for at alle enheter har standardiserte rutiner for kartlegging og utarbeidelse av tiltaksplaner. Men noen ganger vurderes det å ikke gjennomføre ny kartlegging, for å skjerme slitne innsatte, sier Sannerud.

Hun tilføyer også at undersøkelsen ikke har vurdert data fra KDI sitt fagsystem.

– Paradoks

Undersøkelsen viser at kun en svært liten andel av de innsatte involverte var kvinner. Heidi Bottolfs uttrykker en bekymring for denne gruppen.

– Vi har en sen særlig bekymring til kvinner. Ikke bare er det vanskelig under innleggelse, men også er det en lav terskel til fengsling. Det er en liten gruppe, som i all hovedsak forstyrrer ro og orden i det offentlige rom fordi de selvskader seg selv eller tyr til selvmord eller selvmordsforsøk. Det er et paradoks for rettsstaten Norge.