Tilliten synker

Sola skinner og kald vårvind blåser gjennom lufta. Utenfor synagogen på St. Hanshaugen står en skoleklasse og hører på læreren fortelle. Noen følger spent med på det læreren sier, mens andre lar heller blikket falle på politibilen litt lenger opp i veien.

Den kommer sakte kjørende og parkerer litt ubestemt på fortauet på toppen av bakken. I noen sekunder står den stille før døra på passasjersiden åpnes opp. Ut stiger en politimann, kledd i uniform og med en rykende kaffekopp i hånda. Han går et par korte runder frem og tilbake foran politibilen før han stopper opp og ser bortover veien. 

– Kan vi spørre deg om noe?

Benet løftes opp og hviler på en betongblokk. Varm damp stiger opp fra koppen, og står i kontrast med vårlufta. Med fingrene som varmer seg om kaffekoppen, den andre hånda i lomma og foten hvilende på betongblokken står han komfortabelt. Med et undrende blikk spør han tilbake.

– Spørs hva det gjelder?

– Hva tenker du om at tilliten til politiet har blitt lavere, ifølge innbyggerundersøkelsen?

Ansiktet strammes svakt og det undrende blikket erstattes av et reservert uttrykk. Beinet tas ned fra betongblokken og blikket faller bort. Etter å ha tenkt seg om litt svarer han  bestemt.

– Det kan jeg ikke svare på.

Ifølge politiets nyeste innbyggerundersøkelse har elleve prosent av innbyggerne fått lavere tillit til politiet enn de hadde for et år siden, i motsetning til syv prosent som har fått høyere tillit. Dette kan indikere på at innbyggernes tillit til politiet har fått en nedgang det siste året, lyder det i oppsummeringsrapporten. 

Mener elleve prosent kunne vært høyere

Midt i et uforventet gjensyn med snøen, kommer Akhenanton de Leon gående. Han går inn i Storgata 20 og leder til heisen, som går til øverste etasje der Organisasjonen mot Offentlig Diskriminering (OMOD) holder til. De Leon er leder av organisasjonen. Forbi en trang gang ligger et møterom med dempede, blå vegger. Noen grønne planter soler seg i vinduskarmen. De Leon setter seg ned ytterst ved et langbord i midten av rommet. 

Med lyden av vann som drypper i en radiator i bakgrunnen, forteller de Leon om hvordan unge han kjenner til kan oppfatte politiet.

– Jeg har møtt mange unge som er forbannet på politiet på mange måter, men man møter også de som har hatt gode opplevelser, sier han. 

Han fortsetter å fortelle at han mener at folks oppfatning av politiet kan variere ut fra hvor man er fra i Oslo.

Ungdommene de Leon kjenner til, er ikke alene om å å ha lav tillit til politiet.

– Den elleve prosenten mener jeg kunne vært høyere, men det kommer litt an på hvem som har fått disse spørreskjemaene og hvem som har svart, mener de Leon.

Det var også ni prosent som oppga at de følte at de ble urettmessig kontaktet eller stoppet av politiet, som er et nytt spørsmål i undersøkelsen.

Kontrollslitasje

Akhenanton de Leon foreslår at politiet oppretter en tjeneste der de kan få tilbakemelding fra folk som har fått hjelp av politiet, eller blitt stoppet og kontrollert. Slik mener han de raskt kan få en tilbakemelding fra innbyggere som faktisk har tatt i bruk politiet.

Han forteller at OMOD i mange år har etterlyst å få vite hvor mange kontroller politiet har utført, og hvilke resultater de har gitt.

– Den informasjonen kan ikke politiet gi deg hvis man ringer dem nå. Hvorfor ikke? Det er jo viktig data og viktig statistikk. Mange kontroller, men få utslag i forhold til det strafferettslige skaper kontrollslitasje. Der er der tilliten kommer inn.

– Politiet har en vanskelig jobb, og de har en viktig jobb, men de må ikke oppleves som et politi som forskjellsbehandler mennesker, mener de Leon. 

Tillit som arbeidsverktøy

– Tillit er kanskje det viktigste arbeidsverktøyet vi har, og noe vi alltid bør fokusere på. 

Det sier Unn Alma Skatvold, foreningsleder i Politiets Fellesforbund. 

Skatvold understreker at innbyggerundersøkelsen for 2022 ikke er helt sammenlignbar med undersøkelsene de tidligere årene. Kantar Public, som har foretatt undersøkelsen, bekrefter at undersøkelsen burde betraktes som et nullpunkt, siden datainnsamlingen har endret seg fra telefonintervju til selvutfylling av webskjema. Nullpunktsundersøkelse vil si at resultatene fra denne undersøkelsen ikke kan sammenlignes med tidligere resultater. 

Det er derimot over tre ganger så mange som har deltatt på årets undersøkelse enn tidligere, og det står i oppsummeringsrapporten at tallene indikerer at tilliten til politiet har fått en nedgang. Ifølge Kantar Public er resultatene fra undersøkelsen representative for den norske befolkningen; deltakerne er valgt ut fra folkeregisteret og variasjonen avhenger av kjønn, alder, utdannelse, og politidistrikt.

De som oppga at de hadde eller hadde fått lavere tillit til politiet, oppga blant annet en generell oppfatning rundt manglende ressurser og henleggelse av saker. Dette kommer ikke som en overraskelse for Skatvold.

– Mye av funnene i undersøkelsen handler om kapasitet og å kunne komme når folk trenger oss. Vi har ikke ressursene til å dekke forventningene til folk og å komme og etterforske hver sak, forklarer hun. 

– Vi klarer ikke å følge opp og vi klarer ikke å komme til alt, fordi det er mange andre oppdrag i kø. Når det kommer til å ha ressurser i forhold til folks forventninger, har vi en vei å gå, avslutter Skatvold.