Voksne barn i fengsel

I sal 250 i Oslo tingrett, Norges største rettsal, sitter tre unge gutter. De er tiltalt for blant annet kroppsskade og medvirkning til kroppsskade. 

Påtalemyndigheten mener at de en dag i vinter gikk sammen og banket opp en ung mann. Slagene førte til at mannen mistet en tann og fikk hevelse i ansiktet.

Salen er såpass stor at aktørene må bruke mikrofon. Her gikk saken mot Anders Behring Breivik og Eirik Jensen. Det er rikelig med plass til nysgjerrigperer og pressekorps. Men i denne saken er det kun de tiltaltes verger som sitter på tilskuerbenken. 

De tiltalte er alle tre i skolealder, og hvem som er eldst av dem er ikke åpenbart. Men én av dem er faktisk juridisk voksen. Dagen fornærmede mistet tannen sin var nemlig bursdagen hans. 18-årsdagen. 

Voksen på dagen

I Norge er den kriminelle lavalderen 15 år. Det betyr at man ikke kan straffes for lovbrudd som begås før dette. 

Men selv om man kan straffes allerede i ungdomsskolealder, vil det ved fastsettelse av straffen tas hensyn til at det dreier seg om et barn. 

Ved mindre alvorlige lovbrudd straffes de mellom 15 og 18 år med påtaleunnlatelse eller bot. Mer alvorlige lovbrudd vil straffes med betinget fengsel, ungdomsoppfølgning, ungdomsstraff eller samfunnsstraff. 

Terskelen for å sette barn i fengsel er svært høy. Det heter i straffeloven at for den som er under 18 år på gjerningstidspunktet, må fengsel være «særlig påkrevd». Skjæringstidspunktet er altså når lovbruddet begås. Er man under 18 år da, er den klare hovedregelen at fengsel ikke skal idømmes. 

For kriminalitet begått fra og med 18-årsdagen, dømmes man derimot i utgangspunktet som man er voksen. Og for alvorlige voldslovbrudd, slik som kroppsskade, er hovedregelen at straffen må sones bak murene. Selv om man bor hjemme hos mamma og pappa og går i andreklasse på videregående.

Den eldste guttens forsvarer, advokat Carl Rieber-Mohn, forteller at han sjekket om det hadde noe å si når man var født på dagen. For skillet fra barn til voksen området er sylskarpt. 

Forstår ungdommen at de over natten har blitt voksne nok til å sitte i fengsel?

Forsvarers svar er kontant:

– Nei. Det er vel det korte svaret, sier han. 

Det forebyggende arbeidet 

Erlend Mysen er leder for forebyggende avsnitt i Follo politidistrikt. Han sier politiet tar opp temaet med mindreårige som begår kriminalitet. 

– Man informerer dem om hva som ville vært konsekvensene av lovbruddet dersom man var 18 år, for å sette i gang en refleksjon rundt dette. Om de tar det innover seg er veldig individuelt, etter min erfaring.

Mens mange klarer å forlate politiets registre etterhvert som de blir voksne, er det noen som ikke klarer det, eller som rett og slett ikke bryr seg, ifølge Mysen. 

– Hvordan opplever ungdommen det å risikere å komme i fengsel?

– Det er nok mange som vil kjenne på en engstelse, men kanskje ikke nødvendigvis sier det. 

Og for enkelte vil fengselsstraff faktisk kunne oppleves som noe positivt. 

– For noen så vil det være «kapital» i den «butikken» de er i ferd med å etablere.

Det Mysen mener med dette, er at det å vise til en fengselsstraff kan være «skremselskapital» i et hardt miljø:

­– I et miljø med mye grov vold og grove trusler, så har man bevist at man er villig til å gå lenger enn andre. Såpass langt at man blir satt i fengsel. Det vil tolkes som at man er en andre ikke kan kødde med. 

Opplærende opphold 

At et fengselsopphold kan dra ungdommen lenger inn i kriminaliteten, er heller ikke ukjent for dem som jobber innenfor murene.  

– Det er jo egentlig en kriminalskole på et vis. De lærer nye triks i fengselet.

Dette sier Birgitta Henningsson, miljøterapeut i Ringerike fengsel. 

– De fleste har en «jeg er tøff»-maske på når de kommer hit, og de synes det er dritkult hvis det er kjendiser fra miljøet her.

Men det er stor forskjell på ungdommene som settes bak lås og slå.

– Mange sier at de savner mamma og pappa, de savner hunden sin. Det er jo skummelt å komme hit, sier hun. 

Henningsson forteller at de langt på vei prioriterer de yngste innsatte. 

– Vi snakker ganske inngående med dem, for å finne ut hva de mangler og ønsker. 

Hun trekker frem at ungdommene blant annet får tilbud om å trene, spille Xbox, gå ut i aktivtetsgården, spille bordtennis og at de som regel får en DVD-spiller så de kan se på film på cellen.

– Det er viktig å forskjellsbehandle. Vi må prøve å forme dem til å ikke komme tilbake, forteller hun. 

– Noen sier «jeg skal aldri gjøre noe sånt igjen». Da får man jo bare håpe at de mener det. At de synes det er skremmende nok med fengsel. Vi skremmer jo ingen, men vi snakker om konsekvenser og hva som kan bli hverdagen om de fortsetter med kriminalitet. 

Håper på frifinnelse

Under fremleggelse av straffeattest kommer det frem at 18-åringen tidligere er dømt for grov kroppskrenkelse og at han har avtjent samfunnsstraff. 

Han er sånn sett kjent med rettssystemet. Allikevel tror ikke Rieber-Mohn at klienten hans forstår at han risikerer å måtte sitte flere måneder i fengsel dersom han domfelles.

– Jeg tror ikke dette er noe han har tenkt på. Jeg tror han for det første tenker at han slipper domfellelse. Og hvis ikke, tenker han nok at det i høyden blir samfunnsstraff, sier Rieber-Mohn utenfor rettsalen. 

Forsvareren vil prosedere på at 18-åringen må frifinnes. I motsetning til de to andre tiltalte, benekter nemlig hans klient straffeskyld. Han knytter seg verken til åstedet eller voldshandlingen som førte til skaden.

Den strengeste straffen

På dagen for prosedyrene er ingen av guttene til stede. De er på skolen. På tilskuerbenken sitter vergen til den ene mindreårige gutten. 

Aktor får ordet først. Ifølge påtalemyndigheten begynte voldsutøvelsen mot fornærmede utenfor en skole. Det var 18-åringen som først var voldelig, mener aktor. En knapp halvtime senere ble fornærmede igjen utsatt for vold. De yngre tiltalte tildelte ham flere slag mot hoderegionen. Det var ett av disse slagene som førte til at mannen mistet en tann. Påtalemyndigheten mener 18-åringen medvirket psykisk til kroppsskaden. Det vil si at han ikke selv utøvet vold eller hjalp til av annen fysisk art, men at han solidariserte seg med de to som utøvde vold. 

Aktor sier at utgangspunktet for denne type voldsutøvelse er ubetinget fengsel i 5 måneder.  

– Det er viktig å ha med seg at de tiltalte var unge, da de var 16 og 17 år på gjerningstidspunktet, sier aktor om tiltalte nummer 1 og 2. 

Dette innebærer at de både skal få kortere straff og at de ikke skal idømmes ubetinget fengsel. Aktor nedlegger påstand om henholdsvis ungdomssoppfølging og ungdomsstraff for 16- og 17-åringen.

Dette er begge reaksjoner som innebærer at det lages en tilpasset plan for ungdommen. Målet er å styrke ungdommen til et liv uten kriminalitet. 

Når aktor kommer til tiltalte nummer 3, så sier hun at han også er ung. Men siden han hadde fylt 18 år, blir situasjonen en annen for ham. Han går i samme trinn på videregående som 17-åringen, men er født tidlig på året. Uheldigvis. 

Etter å ha lagt frem rettspraksis, finner ikke aktor grunnlag for å nedlegge påstand om straff i det fri. For 18-åringen blir dermed påstanden ubetinget fengsel i 5 måneder. Det vises til sterke allmennpreventive hensyn som gjør seg gjeldende ved voldslovbrudd. 

Ønsker samfunnsstraff

Når det er tid for forsvarers prosedyre, minner Rieber-Mohn retten om det tiltalte har fortalt om den aktuelle dagen. At han rett forut for hendelsen hadde vært og plukket opp bursdagspresanger. At han sannsynligvis var i godt humør. Så skjedde hendelsen som potensielt kan få store konsekvenser for ham, gitt at retten legger påtalemyndighetens synspunkt til grunn.

Dersom han blir kjent skyldig, ber forsvareren om at gutten idømmes samfunnsstraff. Rieber-Mohn viser til en vanskelig barndom, og betydningen av at 18-åringen får fortsette på skolen. 

– Alder har jo noe å si selv om man har fylt 18 år. Man er jo ikke like moden og reflektert som 18-åring, sier forsvareren.

Han sier aldri eksplisitt at han er bekymret for sin klient, men legger til: 

– Han er så ung. Men fordi han har fylt 18 år, havner han ikke i et ungdomsfengsel. 

Dommen mot de tre guttene faller etter påske. Ved domfellelse står dommerne fritt til å velge en annen straffereaksjon enn ubetinget fengsel for 18-åringen. Men etter loven er han avskåret fra å få ungdomsstraff eller ungdomsoppfølgning.