Flere ønsker forbud mot koranbrenning

– Koranbrenning har mange gode grunner for seg. Vi i SIAN bruker koranbrenning som et politisk virkemiddel, sier Lars Thorsen, leder i SIAN.

Den norske gruppen Stopp islamiseringen av Norge (SIAN), har siden 2019 brent flere koraner. De har ved flere anledninger mottatt kraftige reaksjoner. Thorsen mener at retten til å brenne koranen er viktig i samfunnet. 

Det er ikke alle enige i. En undersøkelse fra Nettavisen fra tidligere i år viser nemlig at 45 prosent ønsker et forbud, mens 33 prosent mener det burde fortsette å være lovlig. 

Protest mot politiet

Thorsen forteller at koranbrenningen både kan være en protest mot bokas innhold og som en protest mot politikerne.

– Mer enn 90% av de koranene vi brenner er protest mot politiet. Vi bruker det som en politisk markering, sier SIAN-lederen.

Thorsen mener at retten til å brenne koranbrenning er en sentral del av ytringsfriheten. Han synes derfor at det er viktig at det fortsetter å være lovlig.

– Koranbrenning er viktig fordi hvis du gir etter på et punkt, for særkrav fra en gruppe, så har du tapt – da rakner hele menneskerettighetskonseptet. Hvis du ikke har ytringsfrihet, så har du ingen frihet, sier Thorsen.

Føler seg uønsket

Sania Aliza Shabir er politisk aktiv i Sosialistisk Ungdom og blant annet med i deres anti-rasistiske utvalg.

Shabir har vokst opp i et muslimsk hjem, men er ikke lenger troende. Hun reagerer likevel på koranbrenning.

– Jeg kjenner veldig på det. Det er på en måte imot meg, selv om jeg ikke er en del av den troen lenger. Jeg føler meg på en måte uønsket i landet, noe SIAN tydelig promoterer, sier Shabir.

Shabir synes det er trist at enkelte føler de må brenne en religiøs bok for å få oppmerksomhet. Det er ifølge henne slik polarisering oppstår.

– Det skaper bare fiendtlighet og polarisering i samfunnet. Det blir veldig oss mot dem, og det er generelt veldig unødvendig, forteller 17-åringen.

Ønsker et forbud

Demonstrasjonen til SIAN har ført til sterke reaksjoner blant tilskuerne av koranbrenningene. 

– Demonstrasjonene deres skaper jo en veldig fiendtlighet hos muslimer også i Norge når man har den gruppen mot seg. Den spenningen kan bli farlig på et tidspunkt når en gruppe har krenket en annen så mye at de føler de må ta igjen, sier Shabir.

Shabir selv tror ikke at et forbud mot koranbrenning vil true den norske ytringsfriheten.

– Jeg tror man kan helt fint ytre seg helt fint og kritisere islam uten å brenne en hellig bok. Det er ingenting ved koranbrenning som er nødvendig eller kreves for å ytre din mening, sier Shabir.

Shabir forteller at veldig mange er opptatt av å sikre ytringsfriheten og at hun tror det skal mye til før det blir et eventuelt forbud mot koranbrenning.

– Man har sett i historien at å innskrenke ytringsfriheten har negative konsekvenser, som krig og grupperinger og ekstreme ideologier. Dårlig fungerende samfunn starter jo med innskrenking av ytringsfrihet og pressefrihet, sier Shabir.

Likevel mener hun at et forbud er nødvendig.

– Følelser skal ikke prioriteres fremfor det juridiske, men jeg tror man må se på konsekvensene av de følelsene, som ofte blir aggresjon. Man ser jo at SIAN-demonstranter blir utsatt for vold, sier Shabir.

Vernet i Grunnloven

Jon Wessel-Aas er advokat og jobber særlig med ytringsfrihet og menneskerettigheter. Han forteller at ytringsfriheten er vernet i Grunnloven § 100, og at man derfor ikke behøver å begrunne koranbrenning eller andre ytringer. Derimot er det eventuelle begrensninger i ytringsfriheten som må begrunnes.

– Vi har ingen lovbestemmelse som forbyr brenning av verken Koranen, Bibelen, Mein Kampf eller andre bøker, uansett innhold, sier Wessel-Aas.

Tidligere i år uttalte PST at koranbrenning kan være med på å øke terrorfaren. Wessel-Aas påpeker at man likevel ikke kan forby det.

– Jeg tror at folk forstår at hvis vi forbyr ytringer fordi terrorister eller andre kriminelle truer med vold dersom ytringene tillates, har vi overlatt til de samme kriminelle å definere ytringsfrihetens grenser. Det kan vi selvsagt aldri akseptere i et demokrati, sier Wessel-Aas.

Viktig å kunne kritisere makt 

Wessel-Aas påpeker at hans poeng ikke er at koranbrenning i seg selv er lovlig, men at ytringsfriheten er viktig. Han forteller at det å kunne utfordre og kritisere makt og ideologier er en sentral del av ytringsfriheten og demokratiet.

– Med forbud mot brenning av slike bøker, som typisk omfattes av lover som forbyr blasfemi, vil man i slike regimer samtidig oppnå forbud mot kritikk av regimet og makten, sier Wessel-Aas.

Politiet kan ikke nekte koranbrenning

Unni T. Grøndal er pressesjef i Oslo politidistrikt. Hun påpeker at Straffeloven § 185 om hatefulle ytringer kun omfatter ytringer mot personer. Hatefulle ytringer mot religioner, land eller institusjoner er derfor ikke straffbart.

– Dette omfatter også ulike former for “skjending” av symboler som religiøse bøker. Dette er grunnen til at politiet er forpliktet til å verne også så respektløse ytringer som det å tenne på Koranen, sier Grøndal.

Grøndal påpeker at terskelen for hva som regnes som straffbare hatefulle ytringer er svært høy i Norge, særlig når ytringene fremsettes i en politisk sammenheng. 

– Politiet kan ikke nekte noen å holde en markering selv om man antar at de vil fremsette straffbare hatefulle ytringer. Politiet kan i teorien gripe inn og stanse en markering fra det tidspunktet det fremsettes hatefulle ytringer, men i praksis vil dette bare være aktuelt i de helt åpenbare tilfellene, sier Grøndal.