– Føler meg ikke som et menneske

“Adam” er ikke hans egentlige navn. Han vil være anonym, men ønsker allikevel å dele sin historie. 

Han ble født i den iransk-kurdiske flyktningeleiren Al Tash i det vestlige Irak i 1991. Da han var tolv år måtte familien flykte fra Al Tash, da det brøt ut krig i Irak.

– Vi var ikke trygge der. Vi flyktet til Nord-Irak, og bodde der i fem-seks år, men vi klarte ikke fullføre skolegang der. De kalte oss iranere og vi fikk ikke ID-papirer, sier Adam. 

Kom til Norge

I 2010 flyktet familien via flere europeiske land til Norge, og søkte asyl her. 

– Hvordan var ditt første møte med norske myndigheter?

– Det gikk kjempebra for meg i begynnelsen. De stilte mange spørsmål om Al-Tash. Etter hvert spurte de om Iran, men jeg visste ingenting om Iran, fordi jeg ikke er født der, sier Adam.

I 2011 fikk Adam avslag på asylsøknaden fordi han ikke kunne bevise at han ikke er iraner. Ifølge Adam er det umulig.

– De prøver å få meg tilbake til Iran, men jeg har aldri vært der, sier Adam.

Adam forteller at faren hans flyktet fra Iran som niåring, og aldri fikk ID-papirer fra Iran.

Adam har familiebilder fra flyktningeleiren Al Tash, og bevis fra FNs høykommissær for flyktninger på at han er statsløs. 

– De kunne gitt meg mulighet til å leve

Ettersom Adam er statsløs, skulle han ha vært dekket av statsløskonvensjonen og dermed blitt innvilget oppholdstillatelse i Norge. Dersom han hadde fått oppholdstillatelse ville han hatt mulighet til å jobbe for å ta vare på familien sin. 

Adam bor sammen med sin norske samboer og deres to år gamle sønn. På dagtid er samboeren på jobb og sønnen i barnehage, mens Adam sitter hjemme og tenker over situasjonen sin. Han er åpen om at han sliter psykisk.

Til tross for at han har samboer og barn i Norge, forsøker norske myndigheter å få ham til å gå til Den iranske ambassaden for å få papirer på at han er iraner.

– Den iranske ambassaden sier at jeg ikke har bevis, at jeg ikke har papirer på at jeg er iraner - og at jeg da ikke er iraner, sier Adam. 

Ambassaden gir ham dermed ikke bevis hverken på at han er iraner eller at han ikke er det. Han har vært i to rettssaker mot Utlendingsdirektoratet (UDI), og tapt begge.

– Uansett om det hadde vært noe feil med saken min, kunne utlendingsmyndighetene vist medmenneskelighet. Etter alle de årene jeg har bodd her, kunne de gitt meg muligheten til å leve, sier Adam. 

Han mener den norske politikken som føres overfor statsløse er umenneskelig. 

– Det ødelegger også neste generasjon. Hva skal jeg fortelle til sønnen min når han blir eldre? spør Adam. 

Forpliktet gjennom statsløskonvensjonen

Det er omtrent 2400 statsløse personer i Norge, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). I 1956 forpliktet Norge seg til å følge FNs statsløskonvensjon.

Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) mener denne konvensjonen ikke følges av Norge, og at landet derfor begår alvorlige menneskerettighetsbrudd. 

– Hele tankegodset bak både flyktningkonvensjonen og statsløskonvensjonen er at når du ikke har en stat til å ivareta dine menneskerettigheter, så skal de andre statene, som har forpliktet seg gjennom konvensjonene, gi deg de rettighetene, sier Jon Ole Martinsen, som er seniorrådgiver i NOAS.

I 2015 kartla FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) situasjonen for statsløse i Norge, og kom med tre anbefalinger. Åtte år senere er anbefalningene ennå ikke iverksatt av norske myndigheter.

– Statsløse er en veldig liten del av dem uten lovlig opphold i Norge. Det at du for eksempel ikke vil gå til ambassaden og søke om pass, gjør deg ikke statsløs. Det er mange vilkår som må oppfylles for å bli ansett som statsløs etter statsløskonvensjonen, sier han.

Definisjon på statsløs

– Norge har hverken en definisjon på statsløs i norsk lovgivning eller en egen prosedyre for å fastsette statsløshet, sier Martinsen.

Han påpeker at dette fremdeles er tilfellet. Til tross for at Norge undertegnet statsløskonvensjon i 1956, og selv etter kritikken og anbefalingene fra FNs høykommissær i 2015.

I den norske oversettelsen av FN-konvensjonens definisjon av statsløshet, artikkel en, betyr statsløs en person “som ikke er borger av noen stat”. Det er en uriktig oversettelse av FNs definisjon av en statsløs person, ifølge Martinsen.

– Den oversatte, norske definisjonen er i strid med den originale, engelske FN definisjonen som sier at betegnelsen “statsløs person” betyr en person “som ikke er ansett som en borger av noen stat ved utøvelse av lovverket.”, sier Martinsen.

Viktige nyanser

Martinsen mener at disse nyansene er kjempeviktige når man skal definere hvem som er statsløse. Han synes derfor at det er viktig at man får inn en korrekt definisjon av statsløs i lovverket, samt en prosedyre for å fastsette statsløshet.

– Statsløse uten oppholdstillatelse i Norge er en bitteliten gruppe. De fleste av dem har oppholdstillatelse med flyktningstatus. Typisk eksempel på dette er statsløse palestinere som har fått beskyttelse i Norge, sier Martinsen.

Han påpeker videre at mange land ivaretar de statløses rettigheter etter statsløskonvensjonen. Han trekker blant annet fram at palestinere får beskyttelse under FNs hjelpeorganisasjon for palestiske flyktninger i Midtøsten.

Han mener at det norske regelverket bør endres for å sikre en grense for hvor lenge statsløse mennesker kan leve rettighetsløse i Norge.

Foreslo engangsløsning for statsløse

I januar 2023 ble det fremsatt et representantforslag av partiene Rødt, SV, KrF, Venstre, MDG og PF (Pasientfokus). Forslaget handler om en ny og utvidet engangsløsning for lengeværende asylsøkere og statsløse.

Den nye engangsløsningen ville omfattet personer uavhengig av alder, men man må ha vært i Norge i mer enn fem år for å kunne søke. Med permanent oppholdstillatelse ville disse personene fått mulighet til å søke jobb, ta seg utdanning eller for eksempel skaffe seg reisebevis, kommer det frem i forslaget.

I punkt fire av forslaget bes regjeringen om å følge opp de konkrete anbefalingene fra FNs høykommissær for flyktninger fra 2015.

Forslaget ble stemt ned da det kom opp til høring i Stortinget 30. mars. Ap, Sp, Høyre og FrP stemte imot forslaget. Tobias Drevland Lund, stortingsrepresentant for Rødt, var med på å fremme representantforslaget. 

– Det er jo en helt uholdbar situasjon som statsløse mennesker befinner seg i. Vi i Rødt tar kritikken fra FN på stort alvor, sier Lund. 

– Hvordan tror du Norge har satt seg i en slik situasjon? 

– Godt spørsmål. Andre land gjør jo mer for statsløse enn det vi gjør, så hvorfor vi ikke kan gjøre mer og hvorfor vi henger så bakpå, har jeg ikke svar på. Statsløse har på en måte blitt glemt og oversett i det norske samfunnet, mener Lund.

Ber ikke om spesialordninger

Grete Wold, stortingsrepresentant for SV, reflekterer over situasjonen til de statsløse i Norge:

– Jeg tenker at det optimale ville være å integrere disse menneskene i det norske samfunnet så raskt som mulig, så vi hadde sluppet denne typen spesialordninger. Disse menneskene ber ikke om spesialordninger. De ber om å bli norske borgere, sier Wold. 

Wold sier at kritikerne av forslaget deres mente at det blir feil at de statsløse skal få tilgang på velferdsgoder.

 – Ville ikke dette vært kompensert for hvis de fikk jobbe og skatte? spør Wold. 

Hun har forståelse for kritikerne av SVs politikk som er bekymret for at det å ta imot mange mennesker med stort hjelpebehov, kan utfordre velferdsstaten. Wold tror ikke det kommer til å skje.

– Og for meg er det et grunnleggende prinsipp. I stedet overlater vi det til land som Hellas, Italia, Malta og Polen, som sliter enda mer enn det vi gjør. Usolidarisk, avslutter Wold. 

Mener saksbehandling av statsløse er god nok 

Justisministeren, Emilie Enger Mehl (Sp), har vurdert representantforslaget. Hun har sett på om det er nødvendig å ta inn en definisjon av statsløs i lovverket, og om det trengs om en egen prosedyre for å fastslå om noen er statsløse.

– Jeg har ikke holdepunkter for å tro at saksbehandlingen på dette punkt ikke er god nok i dag, eller at det er nødvendig å innføre en egen prosedyre i utlendingsverket for å fastslå om noen er statsløse, sier justisministeren i sin vurdering av representantforslaget.

– Forslaget vil undergrave hele asylinstituttet

Erlend Wiborg (FrP) mener at representantforslaget ville vært en ordning som belønner personer som ikke følger det vedtaket de har fått. Etter avslag har de i utgangspunktet en plikt til å forlate landet.

–  Jeg er veldig glad for at det var et ganske klart flertall som sa blankt nei til dette vedtaket på Stortinget, sier han.

Wiborg mener det blir galt at det skal innvilges oppholdstillatelse til folk som teknisk sett oppholder seg ulovlig i landet.

– Dette er jo personer som i utgangspunktet oppholder seg illegalt i Norge. Oppholder du deg illegalt i Norge, skal du ikke belaste norske skattebetalere. Tilgang til velferdsgoder vil gjøre det mer attraktivt å oppholde seg illegalt i Norge, mener Erlend Wiborg.