Idrettsorganisasjoner utestenger transkvinner

“Lia Thomas er ikke en modig kvinne som har FORTJENT en nasjonal tittel. Han er en arrogant juksemaker som STJAL en nasjonal tittel fra en hardtarbeidende kvinne.”

Det skrev svømmeren Riley Gaines på Twitter i mars 2023. De harde ordene kommer som en konsekvens av en større kontrovers rundt svømmeren og transkvinnen Lia Thomas sin deltakelse i kvinneklassen i svømming. Da Lia Thomas vant 500 yard frisvømmingøvelsen i collegemesterskapet, nådde debatten et helt nytt nivå. Flere kongressmedlemmer i USA mente Thomas burde stoppes, ifølge Aftenposten.

Diskusjonen peker på om Thomas har uforholdsmessige fordeler fordi hun ble født mann, og fordi hun har vært gjennom en mannlig pubertet.

– Vi må finne den riktige balansen mellom inkludering og rettferdighet, sa Fina-direktør Brent Nowicki til The times.

Som en konsekvens av kontroversen ble svømmeforbundet (FINA) den første idrettsorganisasjonen som valgte å utstenge transkvinner, som har gått gjennom mannlig pubertet, fra idretten.

De siste månedene har flere andre forbund fulgt etter svømmeforbundet. Det siste forbundet som slengte seg på trenden var det internasjonale friidrettsforbundet (WA).

I debatten om transpersoner i idretten, er det i all hovedsak fordelen økte testosteronverdier kan gi for utøvere som ønsker å konkurrere i kvinneklassen, som er kjernen til problemet.

Dette har den tidligere volleyballspilleren Nathaporn Kritkamchon (25) kjent på kroppen.

Stengt ute etter ti år

Kritkamchon spilte på et volleyball i Skjetten Sportsklubb da laget rykket opp i april 2020. Etter opprykket kunne ikke Kritkamchon delta på grunn av det internasjonale regelverket som da gjaldt for transkvinner i toppidretten.

Reglene er fastsatt av Volleyballforbundet med råd fra Norges Idrettsforbund (NIF) basert på regler i Den internasjonale olympiske komité (IOC) for toppidrett. 

– Det føles urettferdig. Om jeg nå ikke kan stille i en kvinneklasse, hvilken klasse kan jeg stille i da? spør Kritkamchon.

Ifølge de internasjonale reglene til IOC som gjelder for toppidrett må transkvinner ta blodprøver hver måned i ett år for å kunne spille i en toppidrettsdivisjon.

– Det er for å vise til lave nok testosteronnivåer, sier Kritkamchon.

Det var ikke hun klar over da Skjetten overrasket i serien og rykket opp til tross for å ikke være opprykksfavoritt.

– Det kom jo litt plutselig at vi rykket opp. Da hjalp det ikke at jeg begynte to eller tre måneder før sesongstart med blodprøver. Jeg måtte vise til et år i forveien. Ingen i klubben eller i NIF hadde fortalt meg om dette, sier Kritkamchon. 

Hun sier at hun hadde hatt større forståelse om hun tjente penger eller spilte på internasjonalt nivå. 

Det er opp til hvert enkelt særforbund å avgjøre rammene for deres idrett. Generelt følger særforbundene NIFs råd om å bruke de internasjonale rammene for toppidrett, og la alle delta i den kjønnskategorien de definerer seg som i breddeidrett. 

Seniorrådgiver Håvard B. Øvregård i Norges Idrettsforbund mener at NIF har vært tydelige overfor volleyballklubben på reglene som gjelder transkvinner i toppidretten, melder NRK. 

Sportslig leder i Skjetten Volleyball, Gro Erdal, sier til NRK at hun oppfatter volleyball i Norge som hobbyspill. Hun mener det ikke blir naturlig å bruke IOC sine krav på elitevolleyball i Norge. Hun mener også at forbundet ikke klargjorde hvor ofte Kritkamchon måtte teste testosteronnivået.

– Skal bli inkludert

Øvregård forteller til Journalen at inkludering i idretten er viktig, men at det også er viktig at det ikke går utover rettferdig konkurranse. 

– Vi mener at det kan settes kriterier for deltakelse i toppidrett i kvinneklassen for å bevare kvinneklassen som en meningsfull konkurransekategori..

Han viser til vedtak fire i saken om transpersoner i idretten i idrettsstyrevedtaket fra november 2022, som sier følgende:

“Idrettsstyret ønsker at det i toppidrett kan settes rammer for å bevare kvinnekategorien som en meningsfull konkurransekategori, og at det derfor kan settes rammer som har som konsekvens at ikke alle som identifiserer seg som kvinne automatisk kan delta i kvinneklassen. Slike begrensninger bør være i tråd med IOCs rammeverk”. 

– Etter at svømmeforbundet valgte å utestenge den amerikanske svømmeren Lia Thomas, så virker det som at andre forbund, deriblant det internasjonale friidrettsforbundet (WA), har fulgt etter. Hvordan stiller idrettsforbundet seg til den utviklingen?

– Det har vi ingen mening om. Vi synes at det rammeverket som IOC har laget, er et godt rammeverk. Vi går ut ifra at internasjonale forbund tar utgangspunkt i rammeverket, når de lager sine vedtak. Men vi er opptatt av at internasjonale forbunds rammer ikke må ødelegge for personers deltakelse i breddeidrett.

– Føles rart

Kritkamchon hadde spilt på Skjetten sitt jentelag i over ti år da hun mistet motivasjonen på grunn av restriksjonene. Hun var med på treninger en stund, men la til slutt volleyballskoa på hylla.

– Jeg hadde håpet at NIF skulle gjøre et unntak, og jeg startet med testing av testosteronnivået da vi skjønte vi rykket opp. Jeg var innenfor nivåene, men det var for sent. Det er klart at når man rykker opp i april, rekker man ikke 12 måneder med testing når sesongstart er i oktober. Det føles urettferdig, sier hun.

Kritkamchon er juridisk kvinne og den norske stat har godkjent at hun er kvinne. Hun har spilt med kvinner og jenter siden hun var 14 år gammel, og har gått på hormonblokkere siden det.

– I menneskerettighetens artikkel 2 står det at man ikke skal gjøre forskjell på noen på grunn av kjønn. Syns du dette er et brudd på rettighetene dine?

– Jeg har aldri vært gjennom en mannlig pubertet, også skal de (NIF) plutselig stoppe meg nå? Det er flere kvinner som har høye testosteronnivåer og er kjempesterke. Mye sterkere enn meg! Bare se på Marit Bjørgen! Disse må ikke ta hormonprøver! Det føles rart.

– Lov med forskjellsbehandling

Anniken Sørlie er førsteamanuensis i rettsvitenskap ved Institutt for sosialfag på OsloMet og forsker særlig på transpersoners rettigheter i Norge. Hun sier at diskriminering på grunn av en idrettsutøvers kjønnsidentitet er forbudt etter menneskerettighetene og likestillings- og diskrimineringsloven.

– Men forskjellsbehandling på grunn av noens kjønnsidentitet er lovlig dersom forskjellsbehandlingen har et saklig formål. Forskjellsbehandlingen skal ikke være uforholdsmessig inngripende for dem som rammes av forskjellsbehandlingen, altså toppidrettsutøvere, forklarer hun.

Håvard Øvregård sier, i likhet med Sørlie, at det er lov å behandle folk ulikt basert på relevante faktorer og på proporsjonal måte.

– Så her blir ikke spørsmålet om det er diskriminering eller ikke, men om det eventuelt er slik at man har en forskjellsbehandling som ikke er rasjonell, sier Øvregård.

Ove Talsnes, lege i Norges Friidrettsforbund, mener det å bruke likestilling som et argument for deltakelse for transkvinner, er å dra det for langt.

– Det er ingen menneskerett å drive idrett. Vi må ivareta fair play med tanke på at det er et levebrød for mange. Som lege ser jeg veldig store utfordringer og veldig få svar. Jeg er imidlertid åpen for å tenke nytt og annerledes, for idretten skal i utgangspunktet være inkluderende, sier Talsnes.

– Er rettferdighet i idrett viktigere enn inkludering?

– Det skal egentlig ikke være noe enten eller her, men flertallet diskrimineres når de må konkurrere mot personer med bedre fysiske forutsetninger, mener Talsnes.