Mange unge bekymrer seg for ytringsfriheten

I UNG2023-rapporten fra Opinion svarer 37 prosent av unge at de ikke kan si det de mener fordi samfunnet har blitt for opptatt av hva som er politisk korrekt. Flere unge vegrer seg derfor for å ytre meningene sine.  

Frykter å bli misforstått

Psykologistudent Herman Winther (22) er opptatt av ytringsfrihetsspørsmålet. Han er lokallagsformann i Foreningen for alle konservative studenter Oslo, hvor han ønsker å fremme meninger som han mener er glemt eller skjøvet til side i samfunnet. 

– Vi vil fremme litt konservative stemmer som kanskje ikke blir hørt, men først og fremst er det for å vise at det er greit å være konservativ. Det er greit å ha andre meninger enn andre, sier Winther.

Winther tror unge er redde for å ikke bli forstått eller å bli oppfattet som slemme. 

– Hvis du kommer med en ytring som er utenfor normen, blir du sett på som at det er noe du ikke har skjønt. Du har ikke rett til å ha den meningen. Du faller liksom utenfor samfunnet, sier han. 

Han trekker frem at alle meninger må beskyttes, ikke bare de konservative. 

– Du kan ikke ha ytringsfrihet hvis du ikke kan forsvare motstanderen din sine meninger. Enten så er det ytringsfrihet for alle, eller så er det for ingen, poengterer han. 

Lærer ikke av selvsensur

Ole Jacob Madsen, professor i kultur og samfunnspsykologi ved UiO, mener unge er blitt mer opptatt av å ikke si noe som kan krenke andre eller oppfattes som diskriminerende. 

Han kjenner ikke til noen direkte undersøkelser som sier noe om hvordan frykten for å ytre seg kan påvirke unges psykiske helse. Han tror likevel at mange unge tenker mye på hvordan deres ytringer kan påvirke andres psykiske helse. 

– Kanskje utgangspunktet deres for å være mer forsiktig med å ytre seg er av hensyn til andre. De er kanskje redde for at det de sier ikke bare kan krenke andre, men også gå utover deres psykiske helse, sier Madsen. 

Winther er enig i at selvsensurering et større problem enn at man blir sensurert av andre. Det er noe han selv har opplevd flere ganger.

– Jeg merker at hvis jeg sier noe annet enn hva den jeg snakker med mener, så risikerer jeg at vi ikke er venner lenger, sier Winther.

Han tror at hvis man ikke har evnen til å kunne lære av de man er uenig med, vil man bli veldig begrenset i sin egen utvikling.

– Hvis man bare hører det som bekrefter dine egne synspunkter hele tiden, vil man jo anta at det er standarden for det alle tenker. Det er særlig viktig for unge at man blir utsatt for et mangfold av meninger for å lære. Vi må kunne risikere å si ting som er feil for å komme fram til riktig svar, sier Wither.

Vil bli likt

17 år gamle Muhammad Hamza Chaudhry er enig i at vi må snakke mer om de kontroversielle ytringene. Nylig skrev han et innlegg i Aftenposten hvor han stiller spørsmål om unges ytringsfrihet er svekket. Han tror at det å snakke mer om ytringsfrihet i klasserommet vil gjøre det lettere for unge å ytre seg.  

– Mange er redde for å si om de er usikre eller uenige med det som blir sett på som den riktige tankegangen, mener Chaudhry. 

Chaudhry er førsteklasseelev på videregående skole. 17-åringen tror mange er redde for å si at de er uenige i den “riktige tankegangen”, hvor noen temaer er spesielt utfordrende.  

– Religion og forskjellige seksuelle legninger er vel det som er vanskeligst å snakke om, tror Chaudhry.   

Selv har han opplevd at flere på hans alder er redde for å si det de mener. De frykter blant annet at de ikke skal bli likt, eller at de skal bli sett ned på. Personlig har han også vært engstelig for å si det han mener. 

Dette tror Chaudhry kan komme av at mange unge er for opptatt av å være politisk korrekte.  

– Om du ikke er politisk korrekt så får du mange imot deg. Jeg har sett at folk som har hatt veldig sterke meninger velger å ikke dele dem lenger, fordi de merker at andre slutter å like dem, sier han. 

For snevert ytringsrom

Opinions senioranalytiker Vilde Vågsland forklarer at en av årsakene til at unge sensurerer seg selv, er fordi samfunnet har blitt for opptatt av hva som er politisk korrekt. Mange er også redde for å ikke bli sosialt akseptert i egen omgangskrets. Særlig ytringer som antyder at de har rasistiske eller homofobiske holdninger er de spesielt redde for å dele, sier Vågsland som er ansvarlig for UNG2023-rapporten. 

– De opplever at ytringsrommet har blitt for snevert og at det begrenser mulighetene for å si det de egentlig mener.

Vågsland trekker frem at unge ikke er spesielt redde for å bli kansellert på samme måte som offentlige personer blir. Bekymringer for hva som kan skje innad i deres vennegjeng dersom de sier noe som er utenfor hva som er akseptert, er derimot større. 

– Unge vil ikke bli utstøtt eller sett på som om de har utdaterte holdninger internt i klassen eller vennegjengen, sier Vågsland.

Ifølge henne er ytringsfrihet likevel noe unge er opptatt av, og viser til at 26 prosent engasjerer seg for det. Særlig for gutter er ytringsfrihet en av deres viktigste hjertesaker. 

– Ytringsfrihet er kanskje ett av punktene jenter og gutter skiller seg mest fra hverandre, når det gjelder verdier og holdninger, beskriver hun. 

Opptatt av å være enige

Jurist og leder for Ytringsfrihetsutvalget, Anine Kierulf, sier at når folk vegrer seg for å si noe som går på tvers eller imot det alle andre sier, blir samfunnssamtalen fattigere. Eksperten mener derfor at hvis grupper av samfunnets stemmer blir borte, i dette tilfellet de unges, blir hele ordskiftet vårt og samfunnssamtalen fattigere. 

– Da får vi på en måte ikke de impulsene til å tenke annerledes enn det vi har gjort før. Det kan være negativt for den enkelte, som kanskje brenner inne med ting han eller hun hadde tenkt å si, sier Kierulf.

Hun lurer ofte på om vi er litt for opptatt av at alle skal være enige. 

– Det er det mest sosialt behagelige. Samtidig forutsetter demokratiet at vi klarer å uttrykke vår uenighet med ord. Sivilisasjonens forutsetning er jo at vi klarer å leve sammen i et samfunn, selv om vi er ganske uenige.

Kierulf mener på lik linje som Chaudhry at mer læring om ytringsfrihet er betydelig for at unge skal bruke den i større grad. 

– Det forutsetter nok at vi lærer, kanskje ikke bare på skolen, men også helt fra barnehagen at det at man er uenig med hverandre, ikke er noe farlig eller dumt. Det er helt avgjørende for å ha et demokrati, oppsummerer Kierulf.