Russere risikerer fengsel for å si imot

– Nå kan man få bot og fengselsstraff på bakgrunn av private telefonsamtaler gjennom Whatsapp, sier Lola Tagaeva.

Hun er en russisk journalist som jobber i Vertska, et uavhengig russisk medium. 

Russland angep Ukraina i februar 2014 og annekterte Krimhalvøya og deler av fylkene Luhansk og Donetsk. 24. februar 2022 iverksatte Russland en storskala invasjon av Ukraina, det som man i dag omtaler som Ukraina-krigen. 

Tagaeva sier at dersom man snakker med naboene sine og ytrer noe negativt om regimet i Russland, kan naboene gå til politiet og anklage deg for en forbrytelse.

– Å tenke på gal måte regnes som en forbrytelse. Det vil si at å tenke negativt om regimet eller om krigen er forbudt, sier Tagaeva.

Vertska har skrevet om mange tilfeller der naboer og venner har anmeldt hverandre for å si eller mene noe negativt om regimet og krigen.

Fra Twitter til fengsel

Diana Magnay er Moskva-korrespondent i SkyNews og gjengir hvordan hun har opplevd ytringsfriheten i Russland. I september i fjor var hun til stede på en protest i Moskva der 1300 fredelige demonstranter ble arrestert.

– Akkurat nå er det ingen ytringsfrihet i Russland, skriver Magnay i en e-post til Journalen. 

Hun skriver videre at folk blir fengslet for å tvitre kritikk mot krigen i Ukraina, og for å holde opp nakne skilt.

I twittermeldingen fra OVD-Info, et uavhengig russisk medium, står det at den russiske aktivisten Anastasia Nikolaeva ble fengslet i åtte dager for å ha demonstrert med et blankt ark.

Anine Kierulf mener at dette er en sterk symbolsk handling og at det sier mye om samfunnet de lever i.

– Det viser at en ikke får lov til å si noe. Litt avhengig av hvordan man tolker det, så er det en ganske sterk ytring, sier hun. 

Kierulf er jurist og førsteamanuensis ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo, og har skrevet boken «Hva er ytringsfrihet». Kierulf mener at rommet for det som er akseptert som politisk korrekt å snakke om, blir snevret inn når det er krig, som i eksempelet fra Russland. 

– Det har gått fra vondt til verre på grunn av Russland, sier Kierulf.

Tvinges til å legge ned

Gerald Kador Folkvord, politisk rådgiver i Amnesty, bekrefter Kierulfs påstand. Han mener at situasjonen i Russland lenge har vært preget av en stat som prøver å kneble sivilsamfunnet og alle som uttrykker kritikk av statlige virkemidler. 

Allerede før krigen brøt ut var det begrenset handlingsrom for sivile organisasjoner. Den russiske staten utarbeidet blant annet en rekke kompliserte finanslover som gjorde det vanskelig for sivile organisasjoner å overleve. 

– De var skreddersydd for å gjøre det nesten umulig å drive en frivillig organisasjon med mindre man er kjempestor, sier han.

Da krigen brøt ut, ble det fort rullet ut en rekke nye lover i Russland.

– ​All kritikk av Russlands krigføring mot Ukraina ble definert som forræderi, noe som er ulovlig. Det å kalle det for krig i seg selv kan man bli dømt for, sier Folkvord.

Han sier videre at fri, uavhengig presse og flere frivillige organisasjoner har blitt ulovlig etter krigen. Dette har ført til at de har blitt tvunget til å legge ned. 

Psykologisk krigføring

– Folk tror mer og mer på propaganda. Uten tilgang på korrekt informasjon vil folk tro på det de blir fortalt av staten, sier Lola Tagaeva og understreker viktigheten av en fri presse. 

Anine Kierulf mener at propaganda kan bli brukt som en type psykologisk krigføring.

– De kan skape en fortelling som forklarer verden på den måten de vil at folk skal tro at den henger sammen. Jo flere de får til å tro på det, jo færre er det som utfordrer den historien, sier Kierulf.

Hun sier det er flere måter demokratiet undergraves på. Det ene er å overbevise folk om at din historie er riktig, det andre er å sende ut så mange ulike varianter av historier at folk blir forvirret og ikke vet hva de skal tro. 

– Demokratiets superkraft er tillit og frie ytringsutvekslinger, sier Kierulf.

Bruker symbolikk for å protestere

Gerald Kador Folkevord sier de russiske demonstrantene har funnet nye metoder å ytre seg på som følge av alle restriksjonene. 

– Det ble innført nye lover som begrenset antall mennesker som har lov til å samles på offentlige steder uten polititillatelse. Som følge av dette oppsto det énpersons-demonstrasjoner der enkeltpersoner stilte seg på gata med plakat, sier han.

Flere ønsker å uttrykke sin misnøye, men tør ikke risikere å havne i fengsel. Mange demonstrerer ved å henge opp bilder av fisk med røde streker eller kryss over, som betyr “nei til krig”. Andre demonstrerer ved å legge blomster ved ukrainske statuer rundt om i russiske byer.

Dette skriver Per Kristian Kvaale, Aftenpostens Moskva-korrespondent, i en artikkel om flere alternative demonstrasjonsformer.

Journalen har gjentatte ganger prøvd å få kontakt med den russiske ambassaden i Norge, men har ikke lykkes med å få en kommentar.