Tolkmangel utfordrer ytringsfriheten

– Jeg blir kjempeirritert når jeg ikke får tolk. Jeg vet jeg kan like mye som andre, men får ikke den samme muligheten til å vise det fram uten tolk, sier 18 år gamle Isaac Emanuel Jacobsen. Han er døv, og har tegnspråk som morsmål. 

Den 2. mai la Likestillings- og mangfoldsutvalget fram sin utredning om situasjonen til funksjonshindrede i Norge. 

– For at døve skal kunne delta på lik linje med alle andre i samfunnet, må de ha tolk når de trenger det. Det er nødvendig for å ivareta deres rettigheter og ytringsfrihet, informerer leder for utvalget, Nils Kristian Bogen. 

– 100 prosent ekskluderende

Dialogen mellom Journalen og Isaac Emanuel Jacobsen går frem og tilbake på Instagram onsdag kveld. For å kunne intervjue Jacobsen trenger han en tolk. 

Morgenen etter kommer beskjeden om at NAV har avslått søknaden om tolk til intervjuet. Isaac forklarer at dette er et helt vanlig problem blant tegnspråkbrukere.

På Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) sitter Adele Matheson Mestad. Hun er utnevnt som medlem av regjeringens ytringsfrihetskommisjon, og mener mangel på tolker begrenser både døves informasjons- og formidlingsfrihet.  

– Ytringsfrihet handler om retten til å ytre seg, men også retten til å motta informasjon. Å motta informasjon på en måte som vil være mulig for alle å forstå, er samfunnets ansvar å tilrettelegge for. 

Mestad mener det er fort gjort å glemme informasjonsfriheten i ytringsfriheten. Hun sier den er vel så viktig i et fungerende demokrati, og at man som samfunnsborger har rett til å få informasjon. 

– Det snakkes mye om minoritetsspråk, men alt for lite om tegnspråk. Det er jo 100 prosent ekskluderende, konstaterer NIM-direktøren.

Drømmen gikk i oppfyllelse

Torsdag formiddag kommer Isaac gående over gangfeltet. Han hilser, tar hånden mot brystet og mimer Isaac med leppene. Han er for øyeblikket aktuell i serien “Beist” på NRK hvor han spiller Joel på Rosenborgs G16-lag. Det ble hans første arbeidserfaring i et hørende miljø.

– Jeg og vennene mine så en plakat om audition på skolen. Siden de vet at jeg har ambisjoner om å bli skuespiller, ba de meg om å søke. Jeg var litt usikker i starten, for det var aldri planen at en døv skuespiller skulle spille rollen, sier Isaac. 

Han søkte, og kom videre på audition både én, to, tre og fire ganger. Han trodde han kom til å få en av de mindre rollene, men han endte opp med en av de største.  

18-åringen har vokst opp med døve foreldre, og har gjennom hele barndommen vært omringet av tegnspråkbrukere. I dag går Isaac i andre klasse på Nydalen videregående skole i Oslo, hvor hele skoletilbudet er tilpasset hørselshemmede elever og lærerne snakker flytende tegnspråk. Han har både hørende og døve venner som kan tegnspråk i varierende grad. Slik var det ikke under innspillingen av “Beist”. 

– Siden jeg alltid har vært omringet av tegnspråkbrukere, ble det tøft da jeg aldri har opplevd å jobbe i et hørende miljø. Jeg fikk tre faste tolker gjennom hele innspillingen, noe som både var slitsomt og spennende. Det er definitivt en erfaring jeg tar med meg videre som skuespiller, sier han.  

Ikke et hjelpemiddel

– Hvis det er noen hørende som jobber her, så må de kunne tegnspråk, sier Linda Kvaksrud Hansen. Hun jobber som kommunikasjonsrådgiver i Norges Døveforbund (NDF) og er redaktør i deres medlemsblad Døves Tidsskrift.

Linda Kvaksrud Hansen og interessepolitisk rådgiver Adriana Fjellaker møter oss i NDFs lokaler midt i Oslo sentrum. De har med seg to tolker som oversetter intervjuet. Kroppsspråket er tydelig over det enorme bordet, så tolken blir ofte overflødig i samtalen.

Ifølge NDF snakker mellom 16 og 25 000 nordmenn tegnspråk. Det inkluderer både barn av døve, og alle andre som relaterer seg til døve enten gjennom jobb, venner eller familie. De regner med at omtrent 5 000 har det som førstespråk.

NAV har ikke spesifikke tall på hvor mange tegnspråktolker det finnes i Norge i dag, men i 2022 var det 566 tolker totalt i Norge. Det inkluderer tolkere av tegnspråk, skrivetolkere, og tolkere og ledsagere for døvblinde. Majoriteten av dem er tegnspråktolkere. 

Liv Welde Johansen, direktør for NAV Hjelpemidler og tilrettelegging, forteller at de får 34 nye tolkestillinger innen 2024, etter det ble besluttet en styrking av tolkeområdet i statsbudsjettet for 2023. 

– I 2022 klarte vi å gi tolk til 88 prosent av oppdragene, så tolkene vi har nå dekker dessverre ikke opp alle tolkebehov, sier Johansen.

Også NDF har gått ut med krav om bedre tilgang til tolker. De peker på det som et stort problem at det er vanskelig å få tolk på kveldstid. Slik det er i dag, er det både mangel, men også varierende kvalitet, på tolkene. 

– Vi møter mange hindringer, spesielt på organisatorisk nivå. Problemet gjelder også forståelsen for våre rettigheter når det gjelder språk. Jeg tror det er mange som glemmer at norsk og norsk tegnspråk er to ulike språk, og flere tror tegnspråk bare er et hjelpemiddel, sier Fjellaker.

Mariann Eidberg fra Tolkene i Akademikerforbundet mener at det ikke nødvendigvis er for få tolker, men at lønns- og arbeidsvilkårene for frilansere er for dårlige. Hun peker på dårlige lønnsvilkår og at minstetiden per oppdrag bare er én time.

– Hadde lønnen og minstetiden vært høyere, så hadde flere tolker tatt oppdrag. Nå ser vi at tolkene søker seg til andre jobber med bedre lønn, noe som er synd, sier hun.

Eidberg er heller ikke helt enig i at kvaliteten er varierende, men er likevel skeptisk til dagens ordning. Denne innebærer nemlig at tolkene skal kunne alle tolkemetodene.

– Hvis tolkene hadde kunnet spesialisere seg i én metode, hadde de blitt mye bedre tolker i akkurat de feltene.

Drømmer om Atlanteren

Kun tastaturklikking og susing fra airconditionen fyller rommet, men praten uten tolk flyter likevel lett med Isaac. Det oppstår noen misforståelser her og der, men det løser seg. Han er tydelig vant med situasjonen.  

Ved inngangen av 2022 ble norsk tegnspråk offisielt en del av språkloven. Det innebærer blant annet at det skal anerkjennes som et offisielt språk, likeverdig med norsk. Men tross ny språklov, har ikke Isaac merket noe forbedring. 

– Jeg mener det burde bli gjort en endring, for vi har egentlig krav på tolk når det trengs. Jeg forventer bedre av både politikerne og NAV, sier han.  

18-åringen lever et travelt liv. For øyeblikket spiller han i teaterstykket “Ord mot ord” på Teater MANU, et stykke som settes opp på Det norske teatret i mai. 

– Skuespillerdrømmen vokser for hver gang jeg får bli med i en ny produksjon. En dag vil jeg bli med i en storproduksjon i Amerika, selv om det kanskje er litt urealistisk, smiler Isaac.