Vil endre innsynsretten

Offentlighetsloven gir rett til innsyn i dokumenter og forvaltning. Nå har Justis- og beredskapsdepartementet sendt ut et forslag om å endre loven. 

Jurist og rådgiver i Norsk Presseforbund, Kristine Foss, stiller seg kritisk til den eventuelle endringen.

— Regjeringens forslag er en stor begrensning i retten til informasjon, fordi det blir vanskeligere å kontrollere hva som holdes tilbake av interne dokumenter. Det kan ligge mye viktig informasjon i disse dokumentene, sier hun.

Hovedregelen er at alle som ønsker det, kan søke innsyn i saksdokumenter, journaler og andre registre. Loven åpner for at forvaltningen kan nekte innsyn i interne saksdokumenter, men de skal likevel registreres i den offentlige journalen. Nå foreslår regjerningen å unnta denne journalføringene fra offentligheten. 

Endringsforslaget gjør det mulig å skjule en rekke dokumenter fra ulike oversikter. Dokumentene kan brukes av journalister for å følge med på det som skjer hos myndighetene. 

—Et finurlig forslag

Foss får støtte fra Ina Lindahl Nyrud som er medierettsadvokat i Norsk Journalistlag. Hun ble svært overrasket da forslaget ble lagt frem.

— Det å ha innsyn er en helt grunnleggende rettighet for at demokratiet vårt skal fungere, også for at mediene og journalistene skal kunne gjøre en god jobb med å drive undersøkende journalistikk. Man er avhengig av innsyn for å kunne vite hva som foregår innenfor det offentlige, sier hun. 

Forslaget har allerede fått sterke reaksjoner fra flere enn pressen. Mange professorer har utrykt sin misnøye til forslaget. Én av disse er Jan Fridthjof Bernt, professor emeritus ved Det juridiske fakultetet ved Universitetet i Bergen. 

— Jeg tenker at dette er et finurlig forslag laget av departementsjurister som ønsker å beskytte sin egen organisasjon, sier han.

Bernt mener at forslaget kan få konsekvenser for kritisk politisk debatt. Der kan begrense pressens mulighet til å delta i samfunnsdebatten og til å bringe frem opplysninger til allmennheten. 

— Et fungerende demokrati er avhengig av at det er en løpende debatt også mellom valgene. Vi kan ikke ha en meningsfull løpende debatt om saker dersom vi ikke får fullstendig og troverdig informasjon om det som skjer. Jo mindre folk får vite hva som skjer i offentlig forvalting, desto mindre bryr de seg om det, for de skjønner ikke noe av det, forklarer han.

Mener forslaget er godt begrunnet

— Forslaget endrer ikke på reglene om hvilke dokumenter det kan søkes innsyn i, skriver Justisdepartementet i en e-post til Journalen.

Departementet mener lovendringen kan legge til rette for gode rutiner for journalføring. 

—Konsekvensen av dagens regler er at mange organinterne dokumenter ikke journalføres, og at nyttig informasjon går tapt, skriver de.

Regjeringen mener at forslaget ikke vil svekke allmennhetens informasjonstilgang. De mener forslaget er godt begrunnet og nødvendig for å sikre mulighetene for dialog internt i forvaltningen. 

—Bedre rutiner vil gjøre det lettere for forvaltningen å finne frem til, og dermed vurdere merinnsyn for, alle dokumentene som inngår i eller er tilknyttet en sak. På den måten vil innsynsretten kunne styrkes på dette punktet, skriver de. 

Les hele svaret fra Justisdepartementet her. 

- Kan svekke pressefrihet

— Hvis forslaget får gjennomslag, vil det være til skade for demokratiet vårt og det vil være et dramatisk hinder for fri og uavhengig journalistikk, sier Ina Lindahl Nyrud.

Både Nyrud og Foss mener at endringsforslaget kan svekke pressefriheten.

Den 3. mai var det pressefrihetens dag, og også i 2023, innehar Norge førsteplassen på Pressfrihetsindeksen, utarbeidet av Reportere uten grenser. 

— Vi har de siste årene hatt flere forslag som går i retning av å endre offentlighetsloven som gir oss mindre innsyn. Mange forslag som svekker retten til informasjon, vil jo til slutt påvirke pressefriheten i et samfunn, utdyper Foss.

Reportere uten grenser sier lovverket er en av grunnene for Norges gode pressefrihet.

—Grunnloven garanterer både ytringsfrihet og rett til offentlig informasjon, skriver de.  

Ifølge Foss er det grunnlag for å spørre om regjerningens forslag er i tråd med grunnloven.

— Det å ha innsyn er en ekstremt viktig rettighet som også følger av grunnloven og den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Forslaget påvirker retten til informasjon og det har stor betydning for hvordan pressen kan jobbe i et samfunn, fortsetter hun. 

Dårlig begrunnelse

— Når det gjelder hvorfor det er behov for en slik endring, syntes jeg ikke departementet har begrunnet det spesielt godt. De burde ha gitt en god fremstilling av hvorfor det er riktig å endre loven, bemerker Foss fra Norsk Presseforbund.  

Hun mener at forslaget bygger på en svært unødvendig begrensning, og er heller ikke særlig fornøyd med departementets begrunnelse.

— Det nye lovforslaget har som formål om ikke bare å unnta dokumenter fra innsyn, men også å hemmeligholde hvilke dokumenter som finnes. Det begrunner de åpent med at de synes det blir ubehagelig med så mye skriving og oppmerksomhet rundt disse sakene, forklarer professor emeritus, Bernt.

Justisdepartementet legger frem sine argumenter for hemmelighold. De hevder at det er en risiko for at den frie meningsutvekslingen i organet begrenses. 

I en kronikk i Aftenposten omtaler professor Hans Graver begrunnelsen som oppsiktsvekkende og svak.

 —Man skulle tro at dersom den offentlige journalen innebærer slike farer for den interne meningsutvekslingen, så ville de ha manifestert seg i lavere kvalitet på de offentlige beslutningsgrunnlagene, sier han.

Færre vil engasjere seg

— Hvis forslaget går gjennom, så vil det være et svært alvorlig inngrep i innsynsretten og den demokratiske kontrollen om hva som foregår i det offentlige, sier advokat Nyrud.

Hun mener at konsekvensen vil være at man ikke kan fange opp de dokumentene som man egentlig bør ha krav på innsyn i.

— Veldig ofte ser man at diskusjoner internt inneholder svært viktig informasjon som allmenheten trenger å vite. Hvis vi ikke lenger får vite om at det eksisterer interne dokumenter i en sak, blir det også umulig å be om innsyn i dem, fortsetter hun.

Foss forklarer at det blir vanskeligere å følge med på hva som skjer i forvaltningen, kontrollere hva som holdes hemmelig, hvem som har diskutert og hvem som gir innspill i saker.

— Dette kan føre til at færre engasjerer seg fordi man ikke vet om saker som pågår. Det behøver ikke være noe kritikkverdig, det kan jo bare være en vanlig sak som diskuteres i en kommune eller i et departement, men når man ikke vet om at en sak diskuteres, er det heller ingen som får ha meninger om saken. 

Foss hevder at det også kan medføre konsekvenser for departementet selv.

— De risikerer jo at det vil bli mer jobb for forvaltningen, ved at de vil motta en rekke klager, blant annet fra journalister. For vi kommer nok til å råde journalister til å klage, sier hun.

Forslaget er foreløpig ute på høring. Forslaget ble sendt ut 31.mars og fristen for motsvar er 5. juli.