Vil tette hull i lovverket

Norge ligger godt an når det gjelder menneskerettigheter. Likevel blir disse utfordret i dagens digitale samfunn. Menneskerettighetskonvensjonens artikkel 8.1 konstaterer at enhver har rett til privatliv.

Forvirrende rettigheter 

Jurist Kirsten Kvalø påpeker viktigheten av at foreldreansvaret som blir nevnt i barneloven, handler om å handle etter barnets beste. 

– Grunntanken i norsk rett er at barn har mange selvstendige rettigheter, også overfor foreldrene sine, sier hun.

Mange barn er for unge til å kunne forstå seg på disse rettighetene. Hun vil utforske temaet mer i doktorgraden og rapporten hun skriver i samarbeid med Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM). Det skal dreie seg om barns rett til privatliv, og hvordan digitale plattformer kan problematisere dette.

– Barn er ofte alt for små til å både vite om, og si ifra om det her. Kanskje vet de ikke om det engang, det at ting eksponeres og at de overvåkes, opplyser hun.

Mange foreldre publiserer bilder av barna sine på ulike plattformer daglig. Ifølge en undersøkelse Respone Analyse gjorde for UNICEF, kom det frem at 74 prosent av foreldre publiserer barna sine på nettet, og nå begynner flere og flere å se ulempene dette kan føre med seg.  

Ungdom sier stopp

Selma Kolltveit (17) er en av ungdommene som har tatt oppgjør med foreldrene sine, og deres bildedeling. Det var særlig én opplevelse som fikk Selma til å legge merke til hvor mye foreldrene hennes egentlig la ut.

– Jeg hadde nettopp hatt en stor operasjon. Jeg følte meg ikke fin, jeg følte meg sårbar. Og så skulle jeg bli tatt bilde av, forklarer hun om hendelsen.

Dette fikk Kolltveit til å innse at foreldre hadde delt mer enn det hun var komfortabel med. Det handler om å ha rett til eget privatliv, som juristen også understreker. 

– Egentlig så er privatlivet sånn at du skal ha rett til å kontrollere din egen informasjon. Det er retten til eget bilde, rett og slett, sier Kirsten Kvalø.

Nå som Kolltveit er eldre, har hun innsett at det var publisert flere bilder hun ikke hadde godkjent i dag. 

– Når jeg ser tilbake er det mange bilder jeg ikke har sagt ja til, og som jeg har tenkt at kanskje ikke burde ha blitt lagt ut. Jeg er veldig glad for at jeg sa stopp da jeg gjorde det, sier hun. 

Bildedeling gir bekreftelse

Tidligere mammablogger Mariann Johansen kan forstå tankegangen som ligger bak det å dele så mye av livet sitt på sosiale medier, i og med at hun har vært i samme båt selv. I bloggmiljøet på tidlig 2010-tallet var det en kultur for å dele mye, spesielt mellom småbarnsmødre.

– Jeg tror det handler om fellesskap, fordi det er en arena der det er lett å dele med folk som er interessert i det samme som deg, påpeker Johansen.

Oppmerksomheten kan gi bekreftelse på familiearenaen, der enormt sterke følelser er involvert.

– Den moren som får oppmerksomheten, får bekreftelse på noe som betyr veldig mye. Og man får en personlig boost om at «jeg er en flink mamma», mener Johansen.

Det virker som at flere og flere foreldre går vekk fra denne tankegangen. I januar møtte Selma Kolltveit foreldrene sine i NRK Debatten, der de diskuterte bildedelingen. I etterkant fikk jenta tilbakemeldinger fra andre foreldre, som fortalte at de hadde slettet bilder av barna sine.

– Min generasjon er den første som vokser opp med sosiale medier, og som forstår konsekvensene. Jeg vet at foreldre ikke mener noe vondt, så det er bra at de endelig skjønner konsekvensene av hva som kan skje, poengterer Kolltveit.

Johansen tok også et digitalt oppgjør med seg selv, og slettet bildene hun hadde publisert av sine barn. 

– Jeg ble overrasket over hvor åpen jeg hadde vært på barna sine vegne, sier hun.

Selv om det ikke lå ute krenkende bilder av barna, var det selve mengden innhold som var problematisk.

– Det var så enormt mye informasjon som lå ute, som samlet sett gav et ganske godt bilde av hvem barna mine var, resonnerer hun.

Hull i lovverket

Barn skal i utgangspunktet ha en selvbestemmelsesrett, der de kan bestemme informasjonen som deles om dem. Men mange av dem er for unge til å forstå hvordan denne retten kan brukes. Dermed blir det foreldrene som bestemmer hva som skal publiseres og ikke. 

– Det som er trist er når det går utover barnas rettigheter. Barnas beste er å ikke være i sosiale medier, siden barn ikke har samtykkekompetanse på samme måte som voksne har, sier Madelen Krogh, som er medieviter og snart utdannet barnevernspedagog. 

Juristen Kirsten Kvalø mener at lovverket burde forbedres, slik at barn har større mulighet til å verne om sitt privatliv. 

– Det jeg har vært opptatt av i min forskning er: Hvilke ordninger finnes det for barn som ikke er enig i en publisering? Har vi noen gode ordninger for det? Og det har vi ikke. Det mener jeg er hull i lovverket, sier hun.

For henne er det viktig å få på plass flere lovregler som omhandler barns mulighet til å avgi samtykke på felt som handler om deres personvern, for eksempel publiseringer.

Hun anerkjenner likevel at det er et vanskelig felt, fordi mange barn er for små til å kunne avgi samtykke. Derfor er det å gi foreldre god informasjon om personvern helt sentralt.

– Man må sørge for at alle føler forståelse for at foreldreansvaret som er satt, handler om å ivareta barnets interesser, sier juristen.

Kvalø har vært med å lage et forslag til en ny barnelov. Et utvalg foreslo å skrive inn privatlivsregler i den nye barneloven, slik at flere foreldre skal bli klar over hva det vil innebære.

– Det er selvfølgelig ikke alle foreldre som slår opp i barneloven, men da finnes det et eller annet sted. Kanskje det er sånt som blir tatt inn i brosjyrer på helsestasjoner når du får ditt første barn, håper hun. 

Et felles ansvar 

Medieviteren Madelen Krogh er enig i at det bør gis mer informasjon til foreldrene om hva som er greit å dele for å motkjempe uvitenhet om hvordan bildedeling kan påvirke barna. 
 
– Jeg tror det er best å informere i de mediene der eksponeringen skjer. Man kan kanskje ha en kampanje på Facebook og Instagram, og ha flere debatter om det, der man får nyansert temaet, foreslår hun. 

Juristen mener også at ikke alt kan løses med lovverk og at mye handler om å spre informasjon på ulike arenaer. 

– Jeg mener at myndighetene har et ansvar. Jeg tror også skoler kan være med på det,og at det er en endring som kan skje der, sier Kirsten Kvalø. 

Alt i alt mener hun at det er viktig å huske på at retten til privatliv er en menneskerett, og ikke bare noe man kan bestemme seg for å følge eller ikke. Norge skrev under på barnekonvensjonen i 1991.

– Vi har sagt at barnekonvensjonen gjelder mer enn andre norske lover, forklarer hun.

Kvalø tror at mye av grunnen til at barns rett til privatliv sjelden blir tatt opp, er fordi mange barn er for unge til å forstå rekkevidden av det.

Hun forteller at man sjelden ser barn som saksøker foreldrene sine i retten. Derfor er det spesielt viktig å huske på at det kan være et reelt samfunnsproblem. 

– Jeg er opptatt av at det ikke bare er en ting som folk føler eller mener, det er ordentlig. Dette er juss. Dette er menneskerettigheter, konkluderer hun.