Kan straffes hjemme: — Musikken kan fordrive frykten for hverandre

Persisk musikk i kirka

Mandag var det duket for kultur- og religionsdialogisk tehus i Holmlia kirke som en den av Pulsfestivalen på Holmlia. 

Pulsfestivalen arrangeres årlig på Holmlia, og er en folkekirkelig festival med musikk, kultur og dialog i sentrum. På programmet står det alt fra orgelmusikk, poesi, kunstutstillinger, samt bokbad med Lars Saabye Christensens og Holmlia-forfatteren Leif Bull, og sofasamtale med idrettspresident Zaineb Al-Samarai. 

De iranske artistene og søstrene Mahsa og Marjan Vahdat var mandagens gjester, og deltok på festivalen som en del av sin turné i samarbeid med KULT  - Senter for kunst, kultur og kirke. 

Vahdatsøstrene er utdannet innen sangkunst fra universitetet i Teheran og har de siste årene gjort karriere gjennom å sette persisk sangtradisjon på kartet. Mange steder blir søstrene sett på som et fenomen innen persisk vokalkunst.

I Holmlia krike sang søstrene persisk poesi av poetene Rumi og Hafas. Med seg på scenen hadde de jazztrompetist Sjur Miljetein, skuespiller Andersz Eide og samfunndebattant Khaled Salimi som tolket og pratet om likheter og ulikheter rundt norsk og persisk poesi, i dialog med publikum. Kvelden ble ledet av Erik Hillestad. 

Kan ikke synge hjemme

I år fikk den iranske menneskerettighetsforkjemperen Narges Mohammadi Nobels fredspris for sitt arbeid for kvinners frihet i Iran. Helt siden Mahsa Amini ble drept av moralpolitiet i Teheran i 2021, har iranske kvinner kjempet for frihet og mot undertrykkelse av den iranske staten.

Den iranske loven fra 1979 straffer kvinner for å opptre offentlig med kunst og musikk. Det gjør det umulig for Vahdatsøstrene å opptre i hjemlandet sitt. De har likevel blitt sentrale stemmer i kampen for menneskerettigheter og ytringsfrihet ved å fremføre musikken sin andre steder i verden.

– I en verden hvor det er mye separasjon og hvor noen mennesker prøver å bygge murer mellom hverandre, er musikken viktig. Den kan gå direkte til hjertet. Musikk og poesi kan skape et respektfullt forhold mellom mennesker. Vi kan forstå hvordan vi er like, og hvordan spørsmålene våre er like, sier Mahsa Vahdat.

Hun mener det er viktig å holde den iranske musikken og kulturen i live, fordi den kan fortelle historier om samfunnet som diktatorer ikke kan definere. 

– Mennesker med makt forteller sin egen historie slik de ønsker å fremstille den. I mitt hjemland prøver hver makt å eliminere den andre. Dikterne, musikerne, artister; de er de sanne og pålitelige kildene for historien. Vi har tiltro til Hafas dikt, men vi kjenner ikke til diktatoren som prøvde å begrense Hafas og som forbød musikk. Selv om diktatorene gjorde mye ille, lever diktene til Hafas og Rumi for alltid. Det er veldig viktig å fortsette å holde dem i live gjennom kunsten.  

– Fjær i hatten

Lederen for Pulsfestivalen, Hans Olav Baden er stolt over at Mahsa og Marja Vahdat er en del av programmet til festivalen. 

– Det er fjær i hatten å få Mahsa og Marja på plakaten. Det er veldig stas. Jeg håper arrangementet bidrar til forståelse av den fantastiske arven som ligger i ulike kulturelle tradisjoner.

– Den persiske tradisjonen er en veldig sterk tradisjon. I møte med historien og forfatterne av poesien får vi innblikk i en helt fremmed tradisjon, en arv som er kruttsterk og utrolig vakker. I vår nordiske boble er det mye vakker kultur vi ikke kjenner til, som vi ikke oppsøker og blir eksponert for.  Å bli utsatt for disse stemmene rent musikalsk, samt tekstene og tenkningen, tenker jeg vi alle har godt av. 

– En pedagogisk forestilling

Mahsa Vahdat mener det er viktig å fortsette å løfte iransk kultur. 

– På grunn av den politiske situasjonen i Iran, blir iranske kulturskatter og historie gjemt og glemt. Man lærer ikke om det på skolen eller i utdanning. 

Hun mener arrangementet er viktig fordi det er en pedagogisk forestilling. 

– Vi utdanner hverandre og lærer mye av hverandre i slike interaktive dialogprosjekter. De viser oss hvordan vi mennesker er like og at vi har flere ting til felles enn vi har ulikheter. I en slik situasjon vil vi fordrive frykten for hverandre.