Avsluttet verdensturneen på Stovner

Laika, kompaniet som står bak forestillingen, er fra Belgia og har utdanning innenfor musikk og teater. Ved siden av forestillingen, lager skuespillerne også underholdning for TV og teater.

De har tidligere opptrådd med «Underveis» i en rekke land, deriblant Sør-Korea. Men nå kan det se ut til at den nesten fem års lange verdensturneen avsluttes på Rommen scene.

Betydningen av et hjem

Elias Vandenbroucke er en av de fire skuespillerne som er på scenen til enhver tid. Han har tolket forestillingens budskap slik:

– Jeg tror det handler om hva som føles som et hjem – om det er tilknyttet et sted eller personer.

– Når man kommer til et nytt sted, må man også finne et nytt hjem og få det til å fungere med andre mennesker. Man har forskjellige bakgrunner, så det er ikke alltid lett å bygge nye relasjoner, sier Vandenbroucke. 

– Jeg har fått inntrykk av at mange i dag reiser mye og mister følelsen av tilhørighet. Det kjennes fritt, men så føler man plutselig ikke at man har en base å gå tilbake til.

Han forteller at han har blandede følelser rundt det som kan se ut til å bli de to aller siste forestillingene.

– Det er på en måte trist at vi ikke skal vise den mer, for den har fungert veldig bra. Og selv om vi har spilt den over lang tid, har vi det gøy på hver eneste forestilling.

– Samtidig føles det greit at det er den siste, tilføyer han.

Vandenbroucke røper likevel at både Hongkong og Polen har vist interesse for forestillingen den siste tiden, og at det derfor er mulig at kompaniet fortsetter litt til likevel.

– Prøver å nå et annet publikum

Zezé Kolstad er prosjektleder for outreach i Dansens hus. Hennes hovedoppgave er å sørge for at forestillingene når ut til nye mennesker. Derfor viser de blant annet forestillinger på Rommen scene en eller to ganger i halvåret.

– Vi prøver å nå et annet publikum enn det som normalt kommer til Dansens hus.

Ifølge Kolstad er «Underveis» en samtidsdansforestilling med mye teatralsk og miming.

– De bruker noe vi kaller kaudervelsk, et språk som ikke er ekte, men som man likevel klarer å forstå, forteller Kolstad.

To timer i forkant av onsdagens forestilling, var det solgt 56 billetter til første forestilling, og 34 til den siste.

– Vi har egentlig en kapasitet på 200 her, men det er litt vanskelig å fylle salen hvis ikke det er juleavslutning eller slikt, sier hun.

– Vi er ofte på forestillingene

Sujani Sutharsan er publikumsvert på Rommen scene. Hun forteller at hun har i oppgave å stelle i stand lokalet, ta imot publikum, sjekke billetter, rydde og ikke minst – få de besøkende til å føle seg velkomne.

Marikken Omvik og Vincent Engebretsen hørte om forestillingen i forkant og valgte å ta turen.

– Jeg har fått med meg at denne er bra. Vi er ofte på forestillingene til Dansens hus, men mest i sentrum, forteller Engebretsen.

Ana Valentina jobber i frivillighetsorganisasjonen på Stovner. Sammen med Oana Lonita, tok hun med seg flere barn, deriblant Benjamin Ahmed.

– Vi venter på tre til, sier Valentina og smiler.

– Tidligere har vi vært på «Sticky» og «Peter Pan». Vi pleier å være på slike forestillinger, tilføyer hun.

Benny Winsnes og barna tok følge med Lisa Hjalmarson og hennes barn. De forteller at de ofte er på forestilling.

– Dette er den fjerde vi er på i år, sier Hjalmarson.

Juhi Keshari valgte å dra sammen med sine to jenter på forestillingen onsdag kveld. Idet inngangen åpnet, stilte de seg raskt i kø.

Stoppet en forestilling

Kompaniet bak forestillingen har vært i Norge i omtrent tre uker for å opptre, blant annet i Ålesund og Stavanger.

Selv om Vandenbroucke liker å spille foran forskjellige målgrupper, opplever han av og til at skoleforestillinger kan være en utfordring.

– Noen ganger føler man at publikum ikke valgte å komme, og det er tøft.

– Det hender de glemmer at vi faktisk opptrer foran dem, så de snakker høylytt sammen og spiser potetgull.

Han innrømmer at det har rent over en gang tidligere.

– Da stoppet jeg en forestilling og sa: «Hallo, jeg er faktisk her. Dette er ekte».

Vandenbroucke understreker likevel at han liker å opptre foran barn.

– De er jo så spontane. Jeg vil si de er det ærligste publikummet du kan ha, sier han og smiler.