I panelsamtalen arrangert av UiO snakkes det om hva antibiotikaresistent gonoré er, hvordan det oppstår, hvordan man kan unngå det og hva som vil skje i fremtiden. Fra venstre: Samtaleleder Amanda Hylland Spjeldnæs, Sigurd Høye, Anne Olaug Olsen og Oda Melina S. Joramo. Foto: Erlend Grov Statle

Gonoré har blitt et globalt helseproblem

Kan det faktisk skje - at du ikke blir kvitt din gonoré? Journalen fulgte UiOs panelsamtale om antibiotikaresistent gonoré.
Mandag, 27 november, 2023 - 11:42

Universitet i Oslo (UiO) har holdt et arrangement for å diskutere antibiotikaresistente bakteriesykdommer, og spesielt kjønnssykdommen gonoré. Dette ble gjort i forbindelse med I Verdens helseorganisasjons (WHO) antibiotikauke i 2023. Samtaleleleder og medisinstudent på forskerlinja på Institutt for helse og samfunn, Amanda Hylland Spjeldnæs, fortalte journalen om hvorfor universitet valgte å formidle emnet.

– Vi valgte å fokusere på dette fordi det er en stor global utfordring som må tas tak i. Siden dette også spesielt angår studenter, er det også viktig å få frem budskapet til dem her på UiO.


Samtaleleder Amanda hylland Spjeldnaes er glad for at UiO kaster lys over problemet. Foto: Erlend Grov Statle

Antibiotikaresistent gonore har blitt et globalt helseproblem. De siste årene har man sett en markant økning i antall dødsfall på grunn av antibiotkaresistente bakterier (1.27 millioner dødsfall globalt i 2019 ifølge den medisinske tidskriften The Lancet). Infeksjoner grunnet antibiotikaresistent gonoré er en av de ledende årsakene til dette.

Allmennlege Sigurd Høye presenterte i forkant av samtalen FNs advarsel om at en økning i samme retning som nå, vil føre til 10 millioner dødsfall grunnet antibiotikaresistente bakterier i 2050. Til sammenlikning overstiger dette antall dødsfall på verdensbasis forårsaket av kreft. Høye er også leder for Antibiotikasenteret for primærmedisin og førsteamanuensis ved UiO. 


Allmennege og spesialist i hud- og veneriske sykdommer og i samfunnsmedisin, Anne Olaug Olsen har drevet flere forskningsprosjekter angående gonoré. Foto: Erlend Grov Statle

Gonoré spesielt flink til å lure antibiotika

Grunnen til det hovedsakelig ble snakket om gonoré er at bakterien er ekstra flink til å lure antibiotika. Konsekvensen av resistensen den kan oppnå er altså at man ikke kan bli kvitt sykdommen når man først får den.

Allmennlege Anne Olaug Olsen, forteller at gonokokker (fellesbetegnelse på gonoré-bakterier) er intelligente bakterier som lett kan endre genene sine for å bekjempe ny antibiotika man prøver å drepe den med.

– Syfilis for eksempel, blir ikke resistent mot antibiotika, og der brukes fortsatt penicillin. Gonokokkene derimot, er veldig smarte bakterier. Man kan derfor forvente at de blir resistente mot ny antibiotika innen noen få år, sier hun til journalen.

– Det er bakteriene som utvikler resistens mot antibiotika. Det er ikke vi mennesker som gjør det, legger hun til som et viktig tilleggspoeng.

Styringsmaktene har ansvar for å løse problemet

Det er altså bakteriene som først og fremst må bekjempes. Problemene som dukker opp her er for det første at det er et komplisert område å forske på, men hovedsakelig at det ikke er økonomisk gunstig å produsere nye typer antibiotika.

– Grunnen til at det ikke satses på økonomisk er at det ikke brukes. Antibiotikaene ville blitt satt på et lager i tilfelle man skal ha bruk for dem når gonorebakteriene utvikler resistens. Det genereres da ingen verdi eller inntekt for de som er interessert i å selge noe, forteller Oda Melina S. Joramo, som nylig har skrevet masteroppgave om smittesporing av gonoré.

For å få en løsning på problemet må styringsmaktene bruke penger på dette i samarbeid med medisinindustrien for å produsere nye antibiotikaer (evt. vaksine). Panelet oppfordret norske myndigheter til å bruke flere midler for å bekjempe bakterien.

De viktigste tiltakene er bruk av kondom og testing

Men selv om styresmaktene har et økonomisk ansvar, er det individene som har det største ansvaret. Under arrangementet ble det påpekt at vi i Norge ikke burde forholde oss rolige, selv om det er få tilfeller av denne typen gonoré. Dette særlig ettersom Nordmenn er reiseglade, og fort kan ta med seg sykdommen hjem. De viktigste tiltakene er bruk av prevensjon og testing.

– Hovedbudskapet er at man burde bruke kondom, ettersom dette er det eneste prevensjonsmiddelet som beskytter mot kjønnssykdommer. Dette gjelder spesielt i møte med nye seksuelle partnere, og i hvert fall til begge har testet seg, sier Olsen under samtalen

Vet du ikke helt hvordan man går frem for å teste seg? Sex og Samfunn tilbyr gratis prevensjon og testing for alle mellom 12 og 25 år. SiO helse (og andre studentskipnader) har også lignende løsninger for studenter, og de fleste helsestasjonene i Norge tilbyr også gratis drop-in for testing av kjønnssykdommer til alle som ønsker det.

Du kan også lese om gonoré og andre kjønnsykdommer på FHIs hjemmesider. Du kan også lese med om antibiotikaressistent gonoré i denne artikkelen.

Emneord: