150 år med hemmelig vaffeloppskrift

– Husets historie har ingenting med Hønse-Lovisa å gjøre, sier kaféeier Bendik Romstad.

Romstad (54) forteller at Hønse-Lovisas hus er basert på en illusjon. Den har fått navnet etter en karakter i Oscar Bråtens teaterstykke Ungen. 

– Huset baseres egentlig bare på fantasi. Det er ganske unikt at et hus har fått navn etter en litterær figur, som ikke har noe med sannheten å gjøre, sier kaféeieren. 

I teaterstykket fremstiller Oskar Bråten huset som en av de ulovlige barnehagene som fantes i Norge under den industrielle revolusjonen. Barnehagen i stykket var drevet av Hønse-Lovisa, som senere har gitt navnet til dagens kafé, forteller Romstad. 

– Den gangen var det ikke lov å ha barn hvis man skulle jobbe på fabrikkene. Derfor måtte man sette dem ut i ulovlige barnehager. I hans skuespill så later han som at dette var det stedet, men i virkeligheten lå den på andre siden av broa litt lenger opp, sier eieren av kaféen.

Romstad forteller videre at Oskar Bråten og hans søster var blant dem som gikk i en såkalt ulovlig barnehage. 

Fra sag til Sagene

Huset ble bygget rundt 1800-tallet og var opprinnelig en sagmesterbolig, forteller kaféeieren. Her bodde sagmesteren sammen med familien sin og lærlingene i bedriften. Romstad forteller videre at områdets beliggenhet var godt anlagt for å drive sagvirksomhet, på grunn av Akerselva og fossen som lå like ved.

Kaféeieren legger til at 1800-tallets virksomhet dannet grunnlaget for dagens navn på området.

– Det er gøy å gå tilbake i tid, fordi folk husker jo ikke på at Sagene heter Sagene fordi det var arbeid med sager i området. 

Vaffel-kontrakt

– Det morsomste med å drive kaféen er at vi har en kontrakt der det står at vi må lage vafler, forteller kaféeieren.

Han legger til at det er fordi det har vært laget vafler på broa i hundrevis av år.

– Når fabrikkene kom fikk arbeiderne lønn hver lørdag, og da hadde de litt ekstra penger til å kjøpe en vaffel, sier eieren av kaféen. 

Romstad forteller at vaffeloppskriften følger med huset og at oppskriften er svært hemmelig. Den er håndskrevet, og er trolig fra 1850-tallet.

– Vaffeloppskriften fikk vi overlevert av ordføreren, og den ligger nå i en safe, forteller han.

Variert meny

Romstad forteller at det er to ting som gjør kaféen unik. Det ene er at maten som kaféen serverer er laget helt fra bunnen av. Det andre er at huset er historisk.

– Vi lager faktisk all mat fra bunnen av. Det er ikke så mange som tenker over det, men det er helt unikt. 

Kaféens meny består av bakevarer, suppe, ulike sandwicher, alkoholholdige drikker og kaffe. Romstad legger til at det likevel er ingenting som slår vaffelen:

– Vafler er det vi selger mest av, og så kommer kaffe på en andreplass, sier han.

Han forteller videre at kaféen er åpen hele året, og den eneste dagen de holder stengt er på julaften.

– Forandrer menyen seg mellom årstidene?

– Litt, men ikke så mye. Skogsopp-sandwichen tenkte vi skulle være en høst-ting, men så har den blitt så populær at vi må ha den hele året. Det samme skjedde med avocadotoasten, sier kaféeieren. 

Autentisk atmosfære

Madeleine Moe (24) og Martin Close (25) har begge besøkt kaféen et par ganger. Kjæresteparet har ofte sittet rundt bålet utenfor kaféen og drukket kakao. De pleier ofte å komme innom når de er på tur.

– Når det er fint vær, så er det veldig hyggelig å sitte her. Særlig om vinteren fordi det er bål. Da blir man litt skjermet fra alt det som skjer rundt, sier Moe.

– Hva er det som gjør kaféen unik?

– Jeg tror området har noe å si. Akerselva renner like ved, og det gjør at atmosfæren blir veldig fin. Kaféen er også i et veldig kult hus. Det er som en norsk hytte på en måte, og det syns jeg er veldig vakkert, sier Close. 

Moe legger til at hun er enig med Martin, og sier at selve bygget føles veldig autentisk.

– Det er fint at det ikke er en av de samme kjedene som går igjen i byen. Kaféen føles hjemmekoselig. Det gir en koselig stemning, forteller Moe.  

Kjæresteparet forteller at de hittil kun har prøvd kakaoen og vaflene, men at de har veldig lyst til å prøve mer på menyen.

Husets mange endringer 

Etter sagmesterens tid har huset hatt en rekke eiere. Bygningen har vært en grønnsaksbutikk, bolig for flere familier og blitt okkupert av hippier, sier Romstad. 

– Det var noen hippier som okkuperte huset på en måte, men med tillatelse fra kommunen. De fikk litt penger til å holde det vedlike og male, forteller kaféeieren. 

Videre gikk huset over til å bli en kunstner-kafé, før den ble tatt over av Arbeidermuseet og til slutt ble dagens kafé i 2019.