Kaffe, kake og kø da Rustad avholdt loppemarked

Folk strømmet nemlig til i hopetall på morgentimene lørdag og man måtte belage seg på å gå i kø i store deler av lokalet. At det ikke oppsto utbredt panikk i det uoversiktlige folkehavet kan kun skylles et velfungerende ventilasjonssystem, som sikret tilstrekkelig med oksygenopptak blant besøkende.

Trafikkaos

– Dette må vi gjøre bedre neste år, konstaterer en lettere oppgitt parkeringsvakt Torleiv Lohne med et glimt i øyet.

Bakgrunnen for frustrasjonen var et skilt plassert i toppen av bakken ned mot skolen med påskriften «Rustad loppemarked». Det som ikke kom frem av skiltet var at veien var en snuplass og at det ikke var mulighet for å parkere nederst. Uvitende loppemarkedsentusiaster kjørte dermed med iver ned bakken og en trafikkork fulgte.

– Det verste er forhåpentlig over nå, erkjenner Lohne som har fått flyttet det feilplasserte skiltet.

Rekrutteringskampen

I døren inn til storsalen møter vi Lina Merit Jacobsen. Hun kunne fortelle at loppene fortsatt rant inn selv etter at loppemarkedet hadde gått av stablene klokken 11.00 Lørdag.

– Det er spesielt levert inn mer klær i år enn tidligere, avslører hun. Vi har samlet inn lopper 2-3 ganger i uka. Det har blitt så mye at vi har måtte leid inn ekstra konteiner i år.

Av de mange gulkledde arrangørene til stede var det vanskelig å ikke bite merke i at flere var av den yngre garde.

– Vi har hatt veldig bra rekruttering etter pandemien. Det blir litt drakamp om de unge blant de ulike fritidstilbud. Et tiltak vi har gjort er å sette øvingene før middagstid så det ikke krasjer med fotballen og andre aktiviteter som gjerne skjer på kveldstid, forklarer hun. I dag utgjør unge størsteparten av medlemmene i korpset.

Spille på lag

Med livet som innsats når Journalens journalist frem til en av bodene i storsalen på Rustad skole. Her står Karin Carmelli bak et bord hentet fra den rødeste romjul. Hun har selv barn i korpset.

– Loppemarkedet er korpsets viktigste inntektskilde. Det hele er en dugnadsinnsats som foreldrene driver, presiserer hun.

– Det er hyggelig å jobbe sammen og kjempegøy at det er så mange folk, uttaler hun. Hun legger ikke skjul på at det store oppmøte forhåpentligvis betyr gode penger for korpset. Videre hevder Carmelli at korps er en arena som skiller seg ut fra andre fritidsaktiviteter på særlig et plan.  

– Det handler ikke om å vinne, men å spille sammen.

På turer med pengene

En av de som spiller i korpset er Eira Boysen. Hun går inn i sitt fjerde år og spiller trommer. Tidligere har hun også spilt saksofon, legger hun til. Hun synes det er gøy å få bidra.

– Vi selger veldig mye. Mest av alt har vi solgt kofferter, forteller Boysen som har blitt plassert i den noe mindre hektiske gymsalen.

–  Pengene går til nye instrumenter og turer blant annet. Vi skal kanskje til Dafto og Mjøsfestivalen neste år.

Journalist fra Hamar fnyser til når han blir forklart at Mjøsfestivalen finner sted på Gjøvik. Heldigvis kan Boysen forsikre han om at hun selv har slekt på Hamar, og er klar over at Gjøvik er «gæli side ta Mjøsa».