Kirken uten menighet holder alt fra metallfestival til moteshow

Midt i Oslo ligger det en kirke som ingen sokner til. Den ble bygget i 1880, da denne delen av byen var et arbeiderstrøk, og kirkegjengerne jobbet på fabrikkene langs Akerselva. Over 140 år senere er kirken aktiv som bare det. Kirkerommet er fortsatt vigslet, men kirken har ingen menighet.

– I 1985 ble menigheten delt mellom nabomenighetene fordi det var så få folk som bodde i området. Kirken ble stående tom, så vi tok kontakt med kirkevergen, som er den øverste myndigheten for kirkebyggene. Vi spurte om vi kunne ha virksomhet med konserter her.

Det sier Erik Hillestad, daglig leder i Kirkelig Kulturverksted, organisasjonen som driver Kulturkirken Jacob i dag. Eirik var med på å starte kulturverkstedet for snart 50 år siden.

Palestinske prester og svartmetall

– Vi har alt fra konserter, utstillinger, teaterforestillinger, debattkvelder og konferanser. Det er et veldig bredt utvalg her. Sånn har det vært helt siden begynnelsen, men aktiviteten har økt på, så nå har vi et mye tettere program. 

Selv om kirken ikke har en menighet lenger, holdes det fortsatt religiøse arrangementer her. Tirsdag kveld kom det en prest fra Palestina på besøk, for å holde gudstjeneste. Samtidig blir også metallfestivalen Høstsabbat arrangert her hver oktober. Det er med andre ord et stort spenn i arrangementene deres.

– Slik vi ser det er kirken et mikrokosmos av menneskelivet. Akkurat slik som menneskeheten både har lyse og mørke sider, reflekterer våre aktiviteter det. 

Hillestad forklarer at kirker i middelalderen hadde et nært forhold til begge sidene av mennesket. I de helt tidlige nordiske kirkene var nordveggen gjerne utsmykket med de mørke maktene. Der var det bilder av djevler, helvete, demoner og så videre. Sørsiden representerte de gode kreftene, med engler og helgener.

– Det er en dramaturgi i en kirke. Spennet mellom det gode og det onde er ikke fremmed for en kirke. Vi virkeliggjør det spennet ved at vi slipper løs doom- og svartmetall her. På samme måte feirer vi gudstjenester på søndager også.

Tid og penger

– Da vi spurte om å få bruke Jacob på midten av 80-tallet, var kirken veldig forfallen. Derfor måtte den pusses opp og det ville koste millioner. Vi jobbet gjennom hele 90-tallet for å få lov til det, men vi var ikke de eneste som ville inn her. Biskopen ville rive kirken, men riksantikvaren endte opp med å verne den. Kirkevergen syns til slutt at vårt prosjekt var det mest spennende, sier Hillestad.

Til slutt var det kommunen som fant løsningen. De bevilget over 16 millioner kroner til å sette kirken i stand. I år 2000 var bygget ferdig oppusset og Norges første, og til dags dato, eneste rene kulturkirke kunne åpne.

Selv om stat og kirke har skilt lag i Norge er ansvaret for bygget delt. Den norske kirke eier bygget, mens kommunen bevilger midlene til driften. 

Må ha en baktanke

– Vi er veldig åpne for all mulig musikk og andre kunstneriske uttrykk, så det er ingen begrensninger stilmessig, men man må ville noe med å være i en kirke. Det gjelder også Høstsabbat. De er helt klar over at dette er et vigslet rom, men de ønsker spenning mellom innholdet de deler og det rommet står for. Det må man være bevisst på for å få være her, sier Hillestad.

Noen ganger er det folk med så åpenbare kommersielle interesser, som vil bruke kirken, at de må si nei, forteller Hillestad. Tidligere måtte han for eksempel avvise noen som ville stille ut en ny Ferrari-modell der.

Over nyttår planlegger de en unik utstilling. I 2024 er det 1000 år siden kristenretten ble innført. Det var noen lover som var veldig preget av kristendommen. De kom 150 år før Magnus Lagabøtes landslov, og er på en måte et tidlig utkast til de norske lovene vi har i dag.

– Dette er et tungt jubileum, som feires med brask og bram, men vi skal gjøre det ganske annerledes. Vår utstilling heter «Urett» og skal være nede i krypten. Den skal vise menneskene som led under disse lovene. Et lovverk som ble så tungt forankret i kristen moral og forståelsen for hva kristendom er, at den gjorde stor skade. Det er for eksempel heksebrenning, fornorsking av samer og utstøting av skeive og jøder.

Colombianske barnesoldater og netter i Betlehem

– Alle vi som jobber her er egentlig litt poteter og jobber med det meste. Vi har en enorm bredde i hva vi gjør. Vi har alle mulige typer arrangementer, fra metallkonserter til moteshow.

Det sier Joel Hoholm. Han har jobbet som markedsansvarlig i Kirkelig Kulturverksted i to år og er en av seks ansatte. Han har studert kulturledelse og har lang fartstid som tekniker og markedsfører i kulturbransjen.

Torsdag holder kirken et colombiansk moteshow. Initiativet er drevet av tidligere barnesoldater fra Colombia, som jobber med å produsere klær.

– Det kan bli veldig kult, sier han

Likevel er det et annet arrangement i vente han vil trekke fram.

– Jeg gleder meg veldig til «Natt i Betlehem». Det er en veldig stemningsfull julekonsert, som vi fortsatt jobber med å bygge opp etter korona.