Seniorsenteret var forberedt på dødstrusler

 – Sagene seniorsenter ønsker å bidra til at flere eldre skal føle seg inkluderte i samfunnet. Dette forteller Karl Lundén, som er aktivitets- og frivilligkoordinator ved seniorsenteret. Kunstutstillingen Skape(t) - Undergrunnsstemmer og frigjøringskamp i skeiv kunsthistorie er en del av seniorsenterets inkluderingsarbeid. 

Før Skapet(t) kom til Sagene seniorsenteret, hadde kunstutstillingen vært utstilt på Manglerud gård treffsenter 60 pluss. Lundén forteller at Sagene seniorsenter ble advart.

– Vi visste ikke helt hvilke reaksjoner vi skulle forvente da vi satte opp kunstutstillingen. Fra Manglerud hørte vi om drapstrusler.

Drapstrussel

Edith Cecilie Loftheim, styrer ved Manglerud gård treffsenter 60 pluss, mottok skremmende e-poster tilknyttet den skeive kunstutstillingen. Én av e-postene tolket hun som en drapstrussel.

– Denne e-posten sendte jeg videre til politiet. De så også på de andre e-postene, og ved en anledning gjennomsøkte de huset, beskriver Loftheim.

Hvem som var avsender av e-postene, er usikkert. Loftheim informerer om at lokalet deres leies ut, og at det holdes flere arrangementer for andre grupper enn kun de eldre. 

Loftheim sin opplevelse er at de aller fleste av de eldre på treffsenteret var positive til kunstutstillingen. Unntaket var et fåtall: Et par av de eldre sluttet å bruke senterets tilbud på grunn av dets skeive engasjement.

Målet er inkludering

Lundén vet at det finnes eldre ved seniorsenteret som ikke er klare for å være åpne om de skeive identitetene sine. Det er kanskje ikke så rart, med tanke på hvor annerledes samfunnet så ut, noen få generasjoner tilbake.

– Mange av våre brukere vokste opp i en tid der det var forbudt å være skeiv, og vi håper med denne utstillingen å bidra til at flere eldre skal føle seg inkluderte i samfunnet.

Journalen har snakket med et par av beboerne ved Sagene seniorsenter.

- Noe av det fineste jeg har opplevd

Eva Qvist er en av dem som liker kunstutstillingen godt.

Hun var tidlig engasjert i de skeives rettigheter og har hatt flere homofile venner. Det var ikke en selvfølge i det konservativt kristne miljøet hun vokste opp i, og hun forteller at reaksjonene hun fikk av de andre i misjonskirken var varierende. 

– Det kunne være utfordrende, forteller Qvist. 

Journalen spør om Qvist tenkte på hva hennes engasjement kunne bety for miljøet hun var del av.

– Det har jeg tenkt mye på. Jeg ville påvirke dem rundt meg og gjøre en forskjell for noen.

Med tiden, bestemte Qvist seg for å melde seg ut av misjonskirken, og ble del av mangfoldskirken på Tøyen. Der ble hun kjent med Anders Rogg, som underholdte ved kunstutstillingens åpningsfest. Hans bidrag til åpningsfesten betydde mye for Qvist.

– Det er noe av det fineste jeg har vært med på, forteller hun om åpningsfesten.

Journalen har snakket med Rogg, som bekrefter at han og Qvist kjenner hverandre godt. Han beskriver videre at han er en slags “hoffnarr” for Pride Art, og ofte stiller opp ved deres arrangementer.

– Åpenhet er helt ålreit

Bjørg Engvik, som også bor på seniorsenteret, forteller at hun var overraska over kunstutstillingen, men ikke på grunn av det skeive temaet. 

– Vi pleier ikke å ha utstillinger. Det er uvant, men det er jo en litt artig utstilling, smiler Engvik.

Hun liker godt de to rullestolene som er utstilt, som er fra serien “Gayging”: et prosjekt om alderdom og homofili. 

Journalen spør hva Engvik synes om den skeive tematikken i utstillingen.

– Åpenhet er helt ålreit, tenker jeg. Ungdommen bør få vite hvordan det var før. Tidligere måtte jo folk skjule at de var skeive. Jeg tenker at det er bedre at folk får være som de er, avslutter Engvik