Skøyter gratis på AKS

For tredje sesongen på rad blir Håkkihoder arrangert i Grünerhallen. Dette er et gratis tilbud for barn på Grünerløkka og Lakkegata skole.

– På det meste er vi rundt 60 barn på isen, sier Kristine Brekke Henriksen. Hun er mangfolds-og rekrutteringskonsulent i Norges Ishockeyforbund.

Henriksen forteller at ambisjonen med prosjektet er å gå fra Håkkihoder til idrettshoder. De vil lage et rammeverk som kan brukes av alle idretter, ikke bare ishockey. 

– Håkkihoder skaper en inngang inn i idretten. Uansett om barna ikke ender opp med å spille hockey resten av livet, så begynner de kanskje på håndball eller fotball fordi de har prøvd dette. 

– Skaper samfunnets medborgere

Henriksen mener at alle barn bør få muligheten til å prøve organisert idrett. Både på grunn av treningen, men også fellesskapet og vennene som følger med. 

– Spesielt i ishockey bruker man garderoben mye. Da får barna tid til å prate og bli kjent med nye. 

Hun sier videre at det er viktig at elevene lærer å jobbe sammen på lag. 

– Barna lærer jo en del regler og fair play, men også å hjelpe hverandre og spille sammen på lag. Det bidrar til å skape samfunnets medborgere. 

Stian Semmerud er aktivitetsansvarlig for Håkkihoder på Grünerløkka. Han er enig i at prosjektet er en god mulighet til å veilede elevene. 

– Vi setter krav og rammer som barna må forholde seg til i garderoben og på isen. Det tror jeg faktisk de setter litt pris på.

Ingen foreldrekrav

Hockey er en vanskelig idrett som krever mye organisering og midler til utstyr. Henriksen forteller at dette er en sentral del av prosjektet. 

– Hvis man kan organisere en så utstyrskrevende idrett for barna på AKS, så viser det muligheten til å sette i gang lignende tilbud for en idrett som krever mindre utstyr.

En annen del av prosjektet er å lage et idrettstilbud som ikke er foreldredrevet. 

– Selve Håkkihoder har ikke noe foreldrekrav eller utstyrskrav. Dette er et helt gratis tilbud for alle barn som går på AKS, sier Semmerud. 

Barna kommer rett fra skolen til hallen og blir fulgt av AKS-ansatte. Når skøytingen er ferdig blir noen av barna hentet i hallen, mens andre går tilbake til skolen og blir hentet der.

– Barna elsker jo å være her. I løpet av de siste årene har det bare blitt flere og flere, og nå kommer det 50 til 60 barn hver dag og går på skøyter. 

Veien videre

Formålet med Håkkihoder er å lage en modell for hvordan instanser kan jobbe sammen for å få flere barn inn i organisert idrett. 

– Forhåpentligvis kan flere ta i bruk modellen nasjonalt. 

Henriksen forteller at prosjektet startet som et privat intiativ til å få barn inn i idretten. Dette gjalt spesielt dem som sliter økonomisk eller står utenfor i samfunnet. 

Hva veien videre for Håkkihoder blir, er avhengig av om prosjektet får mer midler til å fortsette. 

– Dette er et veldig bra prosjekt, noe jeg håper staten og kommunen ser. Det er de som må ta eierskap til dette videre, sier Semmerud.

I tillegg tror Håkkihoder at det må et partnerskap til for å finansiere prosjektet videre. I løpet av våren 2024 skal de derfor presentere et forslag til hvordan partnerskapet og samarbeidet bør se ut. 

– Jeg håper folk skjønner at dette er veien å gå i forhold til utenforskap blant barn, sier Semmerud.

– Få dem inn i idretten og noe de ønsker!