"Hvor er mine brødre?" prosjektdeltakerne (f.v Alexander Angeltvedt, Sahaya Kaithampillai, Mobariz Ahmed og Amir Hamza Iqbal) Foto: privat

Her er dine brødre

Flere prosjekter har sprunget opp de siste årene for å sikre en trygg og motiverende skolegang for elever i bydel Søndre Nordstrand og Groruddalen.
Mandag, 6 november, 2023 - 12:11

I 2018 ble samarbeidet mellom Oslo kommune og staten, Oslo sør-satsingen, igangsatt. Planen skal vare til 2026 og skal bidra med å styrke de utsatte områdene i blant annet bydel Søndre Nordstrand. Planen består av tre delprogrammer, der ett fokuserer på utdanning og fullføring av videregående. 

— Foreldrene er en viktig brikke 


Mia Charlotte Østergaard Foto: Privat

Mia Charlotte Østergaard er tjenesteutvikler for Oppvekst og utdanning i Oslo Sør-satsingen. 

— Det vi gjør i Oslo Sør-satsingen er å finne ut av hvordan vi bedre kan møte behovene de ulike delene av befolkningen vår har, sier Østergaard. 

Hun forteller at siden oppstarten av satstingen har de tolv prosjekter i skoler og oppveksttjenester for å styrke lokalmiljøet i Søndre Nordstrand. Ett av de prosjektene er rettet mot nærmiljø på barne-og ungdomsskoler. 

— Skolene er et trygt sted hvor man kjenner de som jobber der. Vi jobber for eksempel med hvordan man kan dra fritid, fotball og korpset litt nærmere skolen, så det blir lettere tilgjengelig for elevene, forklarer Østergaard. 

Oslo sør-satsingen 2018-2026

- Delprogram nærmiljø: styrke lokalområder og bidra inkluderende lokalsamfunn.

- Delprogram oppvekst og utdanning: flere skal bestå videregående skole og få sikret gode oppvekstsvilkår.

- Delprogram sysselsetting: flere skal ut i ordinært arbeid. 

Kilde: Oslokommune.no

Videre forteller Østergaard at skolen skal være et sentrum for elevene og familiene. På Bjørndal skole i Søndre Nordstrand har de jobbet med å få god dialog med foreldrene som for eksempel ikke snakker norsk.

— For å sikre at foreldrene får med seg hva som skjer på skolen og hva som er forventet av dem, har skolen opprettet en møteplass som er åpen en dag i uka, der foreldre som snakker flere språk, og kjenner skolen godt, kan hjelpe og forklare til de andre foreldrene, sier Østergaard. 

— Det å dra foreldrene tettere på er en viktig brikke i det lange løp som vil hjelpe barna med å bestå videregående, forteller Østergaard.

 

«Hvor er mine brødre?»

Andre tiltak som skal motivere elever til å fullføre videregående er prosjektet «Hvor er mine brødre?»

— «Hvor er mine brødre?» er et kult prosjekt der man bruker rollemodeller som er minoritetsmenn med sosialfagligutdanning, som gjerne vil rekruttere flere til slike utdanninger, forklarer Østergaard.

Prosjektet ble formelt startet høsten 2021. Fra og med 2022 er det en del av Oslo Sør-satsingen. Prosjektleder er Sahayathasan (Sahaya) Kaithampillai, som har jobbet seksten år som barnehagelærer. 

 


Prosjektleder for “Hvor er mine brødre?”, Sahaya Kaithampillai Foto: privat

“You can´t be what you can´t see”

«Hvor er mine brødre?» besøker blant annet skoler for å komme i kontakt med ungdom. For øyeblikket samarbeider de med Bjørnholt – og Hersleb videregående skole. 

— Hvert møte har unikt innhold, med en kombinasjon av innlegg og diskusjoner. Vi vektlegger det at elevene skal kunne se for seg selv i høyere utdanning. Vi har møttes både på skolene og på OsloMet-Holmlia. Vi i prosjektgruppa har fortalt våre livshistorier og snakket om viktigheten av å ta gode valg tidlig i livet, forteller Kaithampillai. 

Kaithampillai sier videre at de følger ett kull med elever fra studiespesialiserende fra hver skole.

— Dette har gjort at vi har blitt godt kjent med elevgruppa og at de har tillit til oss. Vi har også ved behov hatt noe individuell oppfølging, sier Kaithampillai. 

Kaithampillai forteller at prosjeket har fått god respons fra de unge. Enkelte har gitt direkte tilbakemeldinger og fortalt at møtene deres gjør dem mer motiverte til å jobbe godt på skolen.

— Elevene sier at de føler seg lyttet til og at de blir tatt på alvor. De uttrykker også at vi i prosjektgruppa forstår dem, i kraft av den bakgrunnen vi selv har. Elevene vi har møtt har ofte tidligere følt seg misforstått av samfunnet. Vi pleier å bruke sitatet “You can´t be what you can´t see” (Marian W Edelman), sier Kaithampillai. 

Han legger til at tilbakemeldingene gir god grunn til å tro at aktivitetene deres har en positiv innvirkning på elevenes motivasjon og tanker om skole og livsvalg.

 

— Vår stemme i samfunnsdebatten

Til tross for at det er et ungt prosjekt, har det ført med seg en positiv endring.

— Vi har allerede sett at mange flerkulturelle menn har engasjert seg i prosjektet, enten direkte i prosjektgruppa eller ved å delta på aktivitetene våre. Vi tror vi har bidratt til å endre synet på flerkulturelle menn hos mange i feltet gjennom vår stemme i samfunnsdebatten. Flerkulturelle menn kan være gode rollemodeller i barnehage, skole og barnevern, sier Kaithampillai

Gruppen har opplevd en stor etterspørsel etter formidlingen deres. Det er mange forespørsler etter å holde presentasjoner og å delta i debatter. På instagramkontoen deres @hvorerminebrodre legger de jevnlig ut oppdateringer om prosjektet. 

— Vi håper myndighetene ser viktigheten av prosjekter som jobber systematisk med denne tematikken og at de investerer i forebyggende arbeid som dette i årene fremover, sier Kaithampillai